Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3001 · 2025-2026

Kan statsråden legge fram en samlet nasjonal oversikt over hvor CT-maskiner som benyttes i akutt slagdiagnostikk er lokalisert, og er statsråden tilfreds med dagens geografiske fordeling av …

Alf Erik Andersen (FrP) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 5. juni 2026. Svaret kom 16. juni 2026.

Til
Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
Datert
5. juni 2026
Besvart
16. juni 2026

Spørsmål

Kan statsråden legge fram en samlet nasjonal oversikt over hvor CT-maskiner som benyttes i akutt slagdiagnostikk er lokalisert, og er statsråden tilfreds med dagens geografiske fordeling av CT-kapasiteten i slagbehandlingen, eller vil det bli vurdert tiltak for å redusere avstanden til diagnostikk for pasienter som bor langt fra slike tilbud?

Begrunnelse

Tidlig CT-diagnostikk er avgjørende for rask behandling ved akutt hjerneslag. Tiden fra symptomdebut til diagnostikk og behandling har stor betydning for prognose og mulighet for trombolyse og trombektomi.

Norge er et langstrakt land med betydelige geografiske forskjeller i avstand til akutte helsetjenester. En samlet nasjonal oversikt over hvor CT-maskiner som brukes i akutt slagdiagnostikk er lokalisert vil gi viktig kunnskap om hvordan den diagnostiske infrastrukturen for slagbehandling er organisert, og om befolkningen har likeverdig tilgang til rask diagnostikk uavhengig av bosted.

Internasjonale retningslinjer understreker betydningen av rask diagnostikk og behandling ved hjerneslag. Kunnskap om dagens struktur vil derfor også være viktig for å vurdere om organiseringen av tjenesten bidrar til best mulig tilgang til livreddende behandling i hele landet.

Svar

Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 16. juni 2026

Norge er et langstrakt land, og lang reisevei er en utfordring for rask slagbehandling i distriktene. Samtidig er norsk slagbehandling av svært høy kvalitet. Ifølge State of Health in the EU (2025) har Norge den laveste mortalitetsraten for hjerneslag i EU. Tall fra Norsk hjerneslagregister (2024) viser også at pasientenes egenrapporterte livskvalitet og funksjonsnivå etter hjerneslag er tilnærmet lik uavhengig av hvilken helseregion man tilhører. Også overlevelsen etter hjerneinfarkt, som utgjør det store flertallet av hjerneslag, er jevnt høy i hele landet.

For å redusere tiden fra symptom til behandling for pasienter med lang reisevei, må vi bruke teknologi for å flytte diagnostikken nærmere pasienten. Jeg er svært positiv til de innovative løsningene vi allerede ser flere steder, for eksempel ved Hallingdal sjukestugu og i Alta. Her brukes desentraliserte CT-maskiner og videoveiledning fra sykehusspesialister, slik at pasienten kan få livreddende behandling lokalt.

Min samlede vurdering er at norsk slagbehandling holder et svært høyt internasjonalt nivå med i stor grad likeverdige resultater for pasientene. Likevel må vi kontinuerlig jobbe for å redusere tidsbruken. I stortingsmeldingen om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (Meld. St. 23) er regjeringen tydelig på at den lokale akuttberedskapen må styrkes. Ute på sykehusene pågår det flere systematiske kvalitetsforbedringsarbeid for å fjerne tidstyver i akuttfasen og forbedre slagbehandlingen, samtidig som nye utviklingsplaner for sykehusene er under utarbeidelse. Om kort tid vil regjeringen legge fram en ny hjernehelsestrategi som skal vise retning for en bedre hjernehelse i årene fremover, og den kommende helsereformen vil se på hvordan sammenhengen i helse- og omsorgstjenesten kan styrkes ytterligere.

Jeg har innhentet følgende informasjon fra de regionale helseforetakene om lokaliseringen:

• Helse Nord RHF: Finnmarkssykehuset HF (Kirkenes sykehus, Klinikk Alta, Hammerfest sykehus). Universitetssykehuset Nord-Norge HF (Tromsø, Harstad, Narvik, Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms på Finnsnes). Nordlandssykehuset HF (Lofoten/Gravdal, Vesterålen/Stokmarknes, Bodø). Helgelandssykehuset HF (Sandnessjøen, Mo i Rana, Mosjøen, samt Distriktsmedisinsk senter Sør-Helgeland i Brønnøysund).
• Helse Midt-Norge RHF: St. Olavs hospital (Trondheim og Orkanger), Helse Nord-Trøndelag (Levanger og Namsos), og Helse Møre og Romsdal (Hjelset, Ålesund og Volda).
• Helse Vest RHF: Nordfjord, Lærdal, Førde, Voss, Haraldsplass, Haukeland, Odda, Stord, Haugesund og Stavanger.
• Helse Sør-Øst RHF: Akershus universitetssykehus (Kongsvinger, Gardermoen, Ski, Nordbyhagen), Oslo universitetssykehus (Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker), Sykehuset i Vestfold (Tønsberg), Sykehuset Innlandet (Gjøvik, Lillehammer, Tynset, Elverum, Hamar), Sykehuset Telemark (Skien, Notodden), Sykehuset Østfold (Kalnes), Sørlandet sykehus (Flekkefjord, Kristiansand, Arendal), Vestre Viken (Bærum, Drammen, Ringerike, Kongsberg, Hallingdal sjukestugu på Ål), samt Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Alf Erik Andersen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.