Vil det, med de foreslåtte endringene i nytt arbeidsulykkesbegrep i Prop. 93 L, være behov for en egen særlov for Forsvarssektoren, slik f. eks. politiloven § 23 a har i dag, for å sikre at forsvarets personell er dekket under sine pålagte oppgaver?

Vil det, med de foreslåtte endringene i nytt arbeidsulykkesbegrep i Prop. 93 L, være behov for en egen særlov for Forsvarssektoren, slik f. eks. politiloven § 23 a har i dag, for å sikre at forsvarets personell er dekket under sine pålagte oppgaver?

I Prop. 93 L (2025-2026) Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av beviser) skrives det i kapittel 5.3.3 følgende fra arbeids- og inkluderingsdepartementet:

“Ved skader i forbindelse med Forsvarets øvelser, øvelser som PLIVO, samvirke og samtreningsøvelser, og fullskalaøvelse eller lignende, anses kravet om arbeidsulykke for å være oppfylt.”

Gjennom høringsinnspill fra Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har det likevel oppstått tvil om at et forbedret generelt regelverk ikke fullt ut kan ivareta forsvarssektorens risiko, som er systematisk, planlagt og pålagt. Organisasjonen viser til at Forsvarets virksomhet ikke fullt ut sammenfaller med de universelle reglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, og at det kan være behov for en egen særlov som kan ivareta eventuelle særbehov i Forsvarsloven.

Det er et vilkår for erstatning etter dagens yrkesskadeforsikringslov at skaden er forårsaket av en arbeidsulykke. Med arbeidsulykke menes en plutselig og uventet ytre hending som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Det innebærer at jo større risiko for skader som er vanlig i den enkeltes arbeid, desto større påkjenninger eller belastninger skal til for at arbeidets alminnelige rammer overskrides, slik at det foreligger en arbeidsulykke i lovens forstand. Det betyr at jo mer risikofylt arbeidet er, desto vanskeligere kan det være å få aksept for at det har skjedd en arbeidsulykke.
Skader som oppstår under organisert trening, øving og operativ virksomhet i Forsvaret kan etter omstendighetene derfor falle utenfor dagens dekningsområde til yrkesskadeforsikringsloven fordi skaden har oppstått som følge av en risiko som er typisk for trening, øvelse og operativ virksomhet i Forsvaret, men hvor skaden ikke overskrider det som må forventes i et yrke som militært ansatt. Et eksempel er nærkamptrening hvor fysisk skade er en typisk risiko som ofte ikke overskrider det som kan forventes under slik trening.
Regjeringens forslag til nytt arbeidsulykkesbegrep i Prop. 93 L (2025-2026) vil ta opp i seg den type skader som i dag faller utenfor arbeidsulykkesbegrepet fordi de er et utslag av en risiko som er typisk for arbeidet. Forslaget vil derfor etter Forsvarsdepartementets vurdering sikre at en skade som har oppstått som følge av en risiko som er typisk for trening, øvelse eller operativ virksomhet i Forsvaret vil falle inn under arbeidsulykkebegrepet. Hensynene bak en særordning for Forsvarets personell tilsvarende de som politiet og kriminalomsorgen i dag har, er derfor ikke lenger tilstede hvis regjeringens forslag i Prop 93 L (2025-2026) vedtas.