Ser statsråden meningsløsheten i at en 17-åring kan kjøpe en frossenpizza på en butikk, men nektes smaksprøve av samme produkt?

Ser statsråden meningsløsheten i at en 17-åring kan kjøpe en frossenpizza på en butikk, men nektes smaksprøve av samme produkt?

Panneklaskene satt løst på Sørlandet da Fædrelandsvennen 22. mai kunne opplyse at elever under 18 år måtte ha med foreldretillatelse for å kunne smake på iskrem ved bedriftsbesøk hos Hennig-Olsen Is i Kristiansand. Jeg har konstatert at statsråden har klargjort den ovennevnte situasjonen i spørretimen.
Det er lett å gjøre seg morsom på iskremhistorien. Det skal jeg ikke gjøre, fordi dette har også alvorlige sider. Jeg er blitt kontaktet en av landets hardtarbeidende selvstendig næringsdrivende, som lever og skaper jobber av å gi ut smaksprøver. Tilbakemeldingen er klar på at treffsikkerheten i regelverket, som er å beskytte barn, er svært dårlig. Foreldre reagerer også på det nye regimet.
Regjeringen synes å sitte på en definisjon av «usunn mat». Aldersgrensen på smaksprøver rammer etter denne også eksempelvis ost og bacalao, og en hel rekke vanlige varer.
Eksemplets makt er slående: En 17-åring, kanskje borteboende, kommer inn på en butikk for å kjøpe med seg en «Pizza X». Tenåringen er sulten, og vil gjerne ha en smaksprøve av «Pizza X» fra standen like ved frysedisken. Vedkommende avkreves umiddelbart legitimasjon, slik den næringsdrivende er pålagt, og får et høflig nei fra den som deler ut. Nå med en rasende sult tar 17-åringen med seg pizzaen og en pose lakrispiper, betaler, og drar ut i bilen for å kjøre til hybelen. Han øvekjører nemlig med sin onkel, og på veien hjem stikker de innom bensinstasjonen og tar med seg et par energidrikker. (Denne 17-åringen står for øvrig på en stortingsliste, siden 18-årsdagen finner sted i løpet av valgåret. Han satser stort på fast plass på både Stortinget og Helsekomiteen.)
Representanten har behov for å klargjøre, gitt at Arbeiderpartiet i sin tid innførte forbud både mot skateboard og lakrispiper, at intensjonen ikke er enda strengere regelverk, men snarere innføring av sunn fornuft. Alle barn fortjener fødselsdagsfeiringer og nasjonaldager med pølser, pizza og is.

Jeg er enig med representanten i at alle barn fortjener å feire bursdager og nasjonaldager. Forskriften om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn setter ikke en stopper for hva barn eller deres foreldre velger å kjøpe eller spise av ulike produkter.
Det denne forskriften regulerer, er kommersiell påvirkning av barn gjennom markedsføring.
Å redusere markedsføring særlig rettet mot barn er et viktig og nødvendig grep for å bidra til bedre folkehelse. Én av fem barn i Norge har overvekt eller fedme og vi vet at markedsføring påvirker barns kosthold. Vårt mål er å redusere slik negativ påvirkning.
I Norge er kosthold den viktigste modifiserbare risikofaktoren for sykdom og for tidlig død, etter tobakksbruk. Fordi spisevaner har en tendens til å vedvare inn i voksenlivet, er det viktig at barn etablerer gode kostholdsvaner fra ung alder. Det er en tydelig sammenheng mellom markedsføring og matpreferanser, hvilken mat barn eksponeres for og matinntaket deres. At barn beskyttes mot markedsføring av produkter som er helsemessig uønsket ut fra et kostholdsperspektiv, er viktig for helsa deres. At vi tar grep for å beskytte barn og unge mot markedsføring, er i tillegg etterspurt av foreldre og unge selv.
Det er opp til Helsedirektoratet, som tilsynsmyndighet, å vurdere om konkrete situasjoner omfattes av regelverket eller ikke. Jeg vil imidlertid understreke at ost (med unntak av prim og brunost med tilsatte sukkerarter eller søtstoff) ikke er del av forskriftens produktliste, og dermed ikke omfattet av markedsføringsforbudet. Når det gjelder produkter som bacalao og pizza, så avhenger det av næringsinnholdet i produktene om disse er omfattet av forskriften eller ikke.