Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 2989 · 2025-2026

Omlegging i statlige tilskuddsmidler for inneværende år, til den nye tilskuddsordningen "Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge" resulterte i en mindre pott med penger som kommunene kan søke …

Julia Brännström Nordtug (FrP) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, 5. juni 2026. Svaret kom 12. juni 2026.

Til
Helse- og omsorgsministeren · Jan Christian Vestre
Datert
5. juni 2026
Besvart
12. juni 2026

Spørsmål

Omlegging i statlige tilskuddsmidler for inneværende år, til den nye tilskuddsordningen "Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge" resulterte i en mindre pott med penger som kommunene kan søke på. Enkelte kommuner varsler nå nedtrekk i jordmorkompetansen, og flere gravide må få oppfølging av fastlegen og hjemmebesøk etter fødsel står i fare for å ikke bli gjennomført.
Har statsråden oversikt over hvilke kommuner dette gjelder og konsekvensene av omleggingen?

Begrunnelse

Sarpsborg kommune er blant kommunene som har mange fødende, men med sprengt jordmorkapasitet. Prosjektmidler har gått ut og flere fødende får nå ikke oppfølging av jordmor. Dette er omtalt i Sarpsborg arbeiderblad den 2. juni 2026.

Svar

Helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre, 12. juni 2026

Kvinner i Norge skal være trygge på å få god og sammenhengende omsorg gjennom svang-erskap, fødsel og barseltid. Regjeringen tar utfordringene på området på stort alvor og har blant annet presentert en ti-punktsplan for bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Planen omfatter blant annet kompetanseutvikling og tiltak for å rekruttere og beholde jordmødre.
Mange barn og unge, og deres familier har behov for hjelp fra flere tjenester. Da må vi tenke helhetlig og derfor samlet regjeringen flere øremerkede tilskudd til én overordnet tilskuddsordning.
Målet med den nye ordningen er å legge til rette for gode oppvekstvilkår og forebygge at barn og unge faller utenfor, gjennom å styrke kommunenes mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng.
Overgangen fra enkeltstående tilskudd til en samlet tilskuddsordning innebærer endringer i hvordan midlene er fordelt mellom kommunene. Jeg er kjent med at etablering av ny ordning har som konsekvens at flere kommuner får mindre i tilskudd over denne ordningen enn det de fikk over tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten over HODs budsjett i 2025. Betydningen av å gi kommunene større mulighet til å se ressur-ser og behov i sammenheng og på tvers av sektorer er likevel en nødvendig og riktig utvikling av tilskuddsordninger. 99,2 prosent av alle søknadsberettigede har søkt og fått innvilget til-skudd gjennom Forebyggingsprogrammet. Dette tyder på at den nye ordningen er relevant og treffer behovene i kommunene, men innebærer samtidig at midlene fordeles på flere kommu-ner enn tidligere. Totalt var det i 2026 520 mill. kroner til fordeling i Forebyggingsprogrammet.
Jeg understreker at vi ikke bygger ned helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunene kan fremdeles søke om tilskudd til årsverk og andre tiltak med utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ordningen legger til rette for større tverrfaglighet og innovasjon i disse tjenestene. Regjeringen har varslet at vi vil utvide og styrke ordningen i 2027 og 2028, gjennom å innlemme flere tilskuddsordninger i Forebyggingsprogrammet. Vi vil i forbindelse med evalueringen av den nye ordningen også følge med på utviklingen i ressurser til helse-stasjon- og skolehelsetjenesten i kommunene.
Samtidig har vi også etablert en ny ordning for å utdanne flere helsesykepleiere. Vi tildelte 20 millioner kroner til lønnstilskudd for sykepleiere som tar helsesykepleierutdanning i 2026, og vi ser at denne ordningen treffer godt. Helsedirektoratet har mottatt totalt 132 søknader fra 129 kommuner, som omfatter 360 sykepleiere. Totalt er det søkt om 51,4 mill. kroner, som er mer enn det dobbelte av budsjettet for ordningen.
Avslutningsvis vil jeg understreke at helsestasjon- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt oppgave og lovpålagte oppgaver finansieres gjennom kommunens frie inntekter. Tilskudd skal ikke være en varig finansiering av sørge-for ansvaret, men komme i tillegg til. Kommu-nene må selv sørge for å prioritere ressurser til sine lovpålagte oppgaver. Over tid er kom-munenes frie inntekter betydelig styrket, begrunnet med helsestasjon og skolehelsetjenesten. I 2026 kom kom også Kommunene svært godt ut av budsjettforliket med 3 milliarder i økte frie inntekter, og om lag 600 millioner ble endret fra fra tilskudd til frie inntekter.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Julia Brännström Nordtug →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.