Hvordan mener finansministeren at den reviderte modellen for boligverdsetting er i tråd med Stortingets vedtak om at omleggingen ikke skulle øke den samlede boligskatten, når SSBs beregninger viser at modellen har ført til økt skattlegging, særlig av sekundærboliger?

Hvordan mener finansministeren at den reviderte modellen for boligverdsetting er i tråd med Stortingets vedtak om at omleggingen ikke skulle øke den samlede boligskatten, når SSBs beregninger viser at modellen har ført til økt skattlegging, særlig av sekundærboliger?

Den reviderte modellen innebærer at en større del av skattebelastningen flyttes til sekundærboliger, hvor mange brukes til utleie. Dette kan redusere investeringene i utleieboliger, bidra til høyere husleier og dermed øke bokostnadene for befolkningen. Høyere leiepriser kan også påvirke inflasjonen og motvirke målet om lavere rente da måling av betalt husleie i leiemarkedet, utført av SSB, definerer i stor grad bokostnadene i KPI for hele befolkningen. Spørsmålet da er om modellen både er i samsvar med Stortingets forutsetninger og hvilke konsekvenser den kan få for leiemarkedet og prisveksten

Skattepliktige formuesobjekter skal som hovedregel verdsettes til omsetningsverdien (markedsverdi) ved inntektsårets slutt. Boligeiendommer har siden 2010 blitt verdsatt etter en sjablongmodell fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som beregner markedsverdi for boliger.
Det har over tid vært en svakhet i formuesskatten at verdsettingsmodellen for primær- og sekundærboliger ikke har truffet godt nok, særlig for de dyreste og billigste boligene. Undervurderingen av de dyreste boligene ble framhevet i Stortingets anmodning fra behandlingen av statsbudsjettet for 2022, hvor regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi».
I statsbudsjettet for 2026, jf. Prop. 1 LS (2025–2026) punkt 5.3, fulgte regjeringen opp Stortingets anmodning ved å ta i bruk en oppdatert verdsettingsmodell som bedre treffer boligenes reelle verdi. Modellen retter opp i urimelige forskjeller, både for primærboliger og for sekundærboliger.
Modellen vil ikke kunne treffe markedsverdien i alle tilfeller. Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventilen).
Et viktig premiss i arbeidet med å ta i bruk den oppdaterte boligmodell har vært at staten ikke skulle tjene på omleggingen. I statsbudsjettet for 2026 ble de økte inntektene fra den oppdaterte boligmodellen brukt til å heve bunnfradraget i formuesskatten, og i Revidert nasjonalbudsjett 2026 er vi nå enige om å heve grensen for lav verdsetting av primærboliger fra 10 til 14 mill. kroner. Sammen med de oppdaterte anslagene for boligmodellen og allerede vedtatte endringer i formuesskatten for 2026, anslås provenytapet samlet til 280 mill. kroner påløpt i 2026.