Den nye nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og oppfølging av skolefravær inneholder anbefalinger om tidlig identifisering, tett oppfølging av elever og familier, fast kontaktperson, …

Den nye nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og oppfølging av skolefravær inneholder anbefalinger om tidlig identifisering, tett oppfølging av elever og familier, fast kontaktperson, skriftlige oppfølgingsplaner og styrket samarbeid mellom skole og hjelpetjenester.
Hvordan vil statsråden sikre at disse anbefalingene faktisk blir fulgt opp i hele landet, og vil regjeringen vurdere mer forpliktende nasjonale tiltak for å forebygge ufrivillig skolefravær og utenforskap blant barn og unge?

Skolevegring og langvarig skolefravær er en voksende utfordring som rammer stadig flere barn, unge og familier. Den nye nasjonale faglige retningslinjen om skolefravær, som nylig er sendt på høring, representerer et viktig skritt i riktig retning ved å løfte fram tidlig innsats, elevmedvirkning, samarbeid med hjemmet og bedre koordinering mellom skole og andre tjenester.
Retningslinjen anbefaler blant annet tidlig kontakt med foresatte, tilbud om hjemmebesøk, fast kontaktperson på skolen, skriftlige oppfølgingsplaner og tettere samarbeid mellom skole, PP-tjeneste, skolehelsetjeneste og øvrige hjelpetjenester. Målet er å sikre at elever med bekymringsfullt fravær får riktig hjelp til rett tid og at kommuner og skoler arbeider mer systematisk og likt.
Samtidig er mange av anbefalingene formulert som faglige råd og ikke som forpliktende nasjonale krav. Det er derfor en risiko for at oppfølgingen fortsatt vil variere betydelig mellom kommuner og skoler, slik mange familier opplever i dag.
Konsekvensene av langvarig skolefravær kan være alvorlige. For den enkelte elev øker risikoen for faglige tap, psykiske helseutfordringer, sosial isolasjon og senere frafall fra utdanning. Mange familier opplever også betydelig belastning, og det er ikke uvanlig at foreldre må redusere arbeidstid eller blir sykemeldt som følge av situasjonen.
Utfordringen har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Barn og unge som mister tilknytningen til skolen har økt risiko for varig utenforskap, lavere yrkesdeltakelse og behov for omfattende offentlige tjenester senere i livet. Tidlig innsats og koordinert oppfølging er derfor ikke bare viktig for den enkelte elev, men også en investering i framtidig samfunnsdeltakelse og verdiskaping. På denne bakgrunn er det relevant å få belyst hvordan regjeringen vurderer den økende utfordringen med skolefravær, hvordan den nye retningslinjen skal følges opp i praksis, og om det er behov for sterkere nasjonale virkemidler for å sikre at barn og unge får et likeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor.

Jeg deler representantens bekymring for det høye skolefraværet, og utviklingen der flere elever enn tidligere har mye fravær. Årsakene til skolefravær er ulike og kan være sammensatte. Hva som ligger bak fraværet, er avgjørende for hvilken oppfølging eleven trenger. Å forebygge og håndtere skolefravær må derfor gjøres lokalt, på den enkelte skole og i dialog med den enkelte elev. Den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og oppfølging av skolefravær skal støtte skoler, kommuner, fylkeskommuner og aktuelle velferdstjenester med dette arbeidet. Retningslinjen består av kunnskapsbaserte anbefalinger som skal sikre at alle elever med fravær får rask og riktig hjelp.
Representanten peker på risikoene ved at retningslinjen ikke inneholder «forpliktende nasjonale krav». Vi har allerede satt nasjonale krav til fraværsoppfølging. Det følger av opplæringsloven at elever med fravær skal følges opp. Plikten gjelder fra første dag en elev er borte fra skolen. Det følger også av opplæringsforskriften at kommunen og fylkeskommunen skal ha et system for føring av fravær. Retningslinjen er utformet for å støtte kommunen og fylkeskommunen i deres oppgaver. Den nasjonale faglige retningslinjen gir både sterke anbefalinger om hva som bør følges i de aller fleste tilfeller for å fremme god praksis, kvalitet og likhet i opplærings- og tjenestetilbudet, og svakere anbefalinger som kan vurderes konkret ut fra situasjonen. Under hver enkelt av de nasjonale rådene, er det tatt inn en tekst som beskriver relevante rettigheter og plikter som følger av sektorlovgivningen innenfor det området anbefalingen gjelder.
Retningslinjen vil ikke løse fraværsutfordringene alene, men vi vet at dette har vært etterspurt av dem som jobber med barn og unge i skolen. Implementering av retningslinjen vil følgeforskes, og funn herifra vil følges opp av Utdanningsdirektoratet fortløpende. Fra nasjonalt hold har vi satt i gang flere andre tiltak for å få ned skolefraværet, og vi er ikke i mål. Det mest grunnleggende arbeidet knyttet til skolefravær gjøres i det forebyggende arbeidet, og derfor fortsetter regjeringen satsningen på en mer praktisk og variert skolehverdag. Flere kommuner har også fått tilskudd til skolemiljøteam, som skal jobbe forebyggende med skolemiljø. Det utvikles også et register som vil gi nasjonal oversikt over fraværet i skolen, noe som vil danne grunnlag for statistikk og forskning som kan være viktig for fremtidig politikkutforming. Videre vurderer Kunnskapsdepartementet nå flere forslag fra Utdanningsdirektoratet for hvordan sikre bedre tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. Oppfølgingen av disse forslagene kan være relevante også med hensyn til fraværstematikken.
Avslutningsvis vil jeg bemerke at utviklingen av en nasjonal faglig retningslinje om fravær kun er en del av et større oppdrag om fravær gitt fra regjeringen til etatssamarbeidet, som består av 13 direktorater, etater og institutter under flere departementer. Disse har også samarbeidet om å identifisere tiltak for å sikre raskere og bedre hjelp i fraværssaker, og Utdanningsdirektoratet peker i sin leveranse på mulige tiltak som Kunnskapsdepartementet vil vurdere nærmere.