Mener helseministeren at det er tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet og tilfredsstillende saksbehandlingstid for å få norsk autorisasjon for leger med utdanning fra utenfor EØS-området?

Mener helseministeren at det er tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet og tilfredsstillende saksbehandlingstid for å få norsk autorisasjon for leger med utdanning fra utenfor EØS-området?

Blant de yrkesgruppene det allerede er registrert og kommer til å bli større mangel på i helsevesenet er leger. Dermed er det avgjørende at vi gjør bruk av alle tilgjengelige legeressurser, også leger med utdanning og autorisasjon fra utenfor EØS-området.
SV er gjort kjent med tilfeller med svært langs saksbehandlingstid for leger med autorisasjon fra utenfor EØS, der saksbehandlingstiden alene er på nærmere to år, før eventuelle tilleggskrav, prøver og videre godkjenningsprosesser kan gjennomføres. Dette er selvfølgelig en fortvilt situasjon for den som søker, og dessuten dårlig ressursutnyttelse. Når man ikke får praktisert yrket sitt så blir man rusten og utdatert, og det kan ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte.
Det er ønskelig at helseministeren i tillegg til å svare på om han finner situasjonen tilfredsstillende slik den er, kan redegjøre for om det fra departementets side gjøres noen tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden.

Mangel på helsepersonell er en stor utfordring for helse- og omsorgstjenesten, og helsepersonell med utdanning fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor svært viktig at vi legger til rette for raskest mulig godkjenning av slike autorisasjoner.
Samtidig må det gjøres grundige vurderinger av søknader om autorisasjon for å ivareta viktige hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet. For helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS-området, vurderer Helsedirektoratet utdanningen. I tillegg må søkerne gjennomføre flere tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2, kurs i nasjonale fag, prøve i legemiddelhåndtering og fagprøve. Formålet med tilleggskravene er å sikre kvalitet i godkjenningsprosessene, og dermed bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten.
Jeg er opptatt av at vi kontinuerlig forbedrer og effektiviserer godkjenningsprosessene. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet årlige oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene, i tillegg til at direktoratet jobber med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.