Kan statsråden redegjøre for hvorfor enkelte plattformer som for eksempel Roblox, Telegram og Discord i praksis synes å falle utenfor regjeringens forslag til regulering av sosiale medier, til tross …

Kan statsråden redegjøre for hvorfor enkelte plattformer som for eksempel Roblox, Telegram og Discord i praksis synes å falle utenfor regjeringens forslag til regulering av sosiale medier, til tross for at politi- og fagmyndigheter har pekt på disse som særlig utsatte arenaer for kriminalitet mot barn, hvilke mekanismer i DSA regjeringen mener vil løse utfordringene som er tatt ut av lovforslaget og hva som er årsaken til at innlemmelsen og gjennomføringen av DSA i Norge fortsatt ikke er på plass?

Regjeringen presenterte i fjor et forslag om aldersgrense for sosiale medier. I det opprinnelige forslaget ble det åpnet for å pålegge tilbydere av sosiale medier krav om aldersverifisering og sanksjoner ved manglende etterlevelse. Ifølge en artikkel i Rett24, er bestemmelsen i stor grad fjernet fra det oppdaterte forslaget, etter innvendinger knyttet til EØS-retten og gjennomføringen av EUs forordning om digitale tjenester (DSA). Flere jurister og fagmiljøer har stilt spørsmål ved hva som i praksis gjenstår av regulering.

Samtidig fremstår det uklart hvilke tjenester som skal omfattes av loven. Plattformer som Roblox og Discord trekkes jevnlig frem av politiet, Kripos og andre fagmiljøer som arenaer hvor barn kan utsettes for grooming, alvorlig kriminalitet og annen alvorlig risiko. Disse plattformene synes ikke å være omfattet på samme måte som «tradisjonelle» sosiale medier, selv om tjeneste har mange av de samme funksjonene. Roblox er også omfattet av DSA, som regjeringen lener seg på for å håndheve dette, men vil samtidig holde de utenfor regjeringens eget forslag. Plattformen har mange av de samme funksjonene; opprette profiler, sende og motta direktemeldinger osv.

Regjeringen har videre vist til at DSA vil gi det regulatoriske rammeverket for håndheving ovenfor plattformene. DSA er imidlertid fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen, og det er uklart når det vil finne sted.

Senest i Aftenposten fredag 29. mai, ble Roblox blir trukket frem i et møte mellom fagmiljøene og regjeringen.

Hvis Norge skal regulere plattformer med mål om å verne barn mot skadelig og farlig innhold, er det høy risiko for at den særnorsk definisjon av "sosiale medier" ikke favner riktig. For å verne om barn og unge er Norge helt avhengig av å bruke det felleseuropeiske DSA-apparatet og definere risiko ut fra funksjon (risiko for grooming, rekruttering eller lignende), ikke ut fra sjanger (om det kalles et spill eller en nyhetsfeed).

Regjeringens mål er å sikre en tryggere digital oppvekst for barn og unge. Bakgrunnen for arbeidet er økende bekymring for hvordan sosiale medier påvirker barns utvikling, blant annet gjennom algoritmestyrt innhold, eksponering for skadelig materiale og risiko for utenforskap og påvirkning fra uheldige miljøer. Samtidig er det viktig å balansere behovet for beskyttelse opp mot barns rett til ytringsfrihet og tilgang til informasjon. Regjeringen har foreslått at barn ikke skal ha tilgang til sosiale medier før året de fyller 16 år. I høringsnotatet om lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier foreslo jeg unntak for noen kategorier av tjenester som er særlig viktige for barn og unges rettigheter. Det gjelder blant annet dataspill og digitale meldingstjenester, som kan omfatte tjenestene representanten nevner.
Jeg er kjent med at noen plattformer med dataspill- og meldingselementer kan innebære risiko. Regjeringen vurderer derfor å innta et skadelighetsvilkår, slik at sosiale medier med skadelige funksjoner og egenskaper omfattes av definisjonen. Da kan også skadelige dataspill og digitale meldingstjenester som faller inn under definisjonen av sosiale medier, omfattes av aldersgrensen. Regjeringen utreder nå dette spørsmålet og vurderer hvordan definisjonen best mulig kan ivareta hensynet til at en aldersgrense kan håndheves effektivt, samtidig som barns rettigheter, både til beskyttelse og deltakelse blir ivaretatt.
I forslaget som er sendt på EØS-høring, er det gjort tilpasninger for at loven skal være i samsvar med EØS-retten. Bl.a. er bestemmelsene om håndheving og sanksjoner fjernet fra det opprinnelige lovforslaget. Regjeringen planlegger for at reglene om håndheving og sanksjoner vil følge av den fremtidige digitaltjenesteloven som vil gjennomføre DSA i norsk rett.
Flere europeiske land har lagt frem eller planlegger å legge frem tilsvarende regelverk, hvor håndhevingen skjer innenfor rammene av DSA. Derfor legger også regjeringen til grunn at krav om effektiv aldersverifisering kan håndheves gjennom DSA også for Norges del. Dette forutsetter at DSA innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Løsningen innebærer at de etablerte mekanismene for tilsyn, etterlevelse og sanksjoner i DSA benyttes, fremfor å opprette egne nasjonale håndhevingsordninger. Det vil være bra for Norge at alle europeiske land samarbeider om regelverk for beskyttelse av barn på nett. Regjeringen legger til grunn at en nasjonal aldersgrense for bruk av sosiale medier vil gi tjenestetilbydere en plikt til å bruke en løsning for aldersverifisering etter DSA artikkel 28 om beskyttelse av mindreårige på nett. Manglende løsning for effektiv aldersverifisering anses dermed som et brudd på DSA, som kan gi grunnlag for tilhørende sanksjoner.
Regjeringen mener det er viktig at DSA tas inn i EØS-avtalen. Vi forhandler nå om nødvendige EØS-tilpasninger for at regelverket skal tas inn i avtalen. Det er alltid vanskelig å anslå hvor lang tid slike forhandlinger vil ta, men vi jobber så raskt det lar seg gjøre. Regelverket er omfattende, med blant annet en ny struktur for håndheving som vi ikke har i annet EØS-regelverk. Det må avklares hvordan den nye ordningen skal håndteres for EFTA-statene før forordningen kan tas inn i EØS-avtalen.
I tillegg til å få på plass en aldersgrense for bruk av sosiale medier, jobber vi også med andre tiltak for at barn og unge skal være trygge. Det er et sentralt satsingsområde i regjeringens Plan for Norge. Det føres en helhetlig politikk for en trygg oppvekst i et digitalt samfunn, som omtalt i Meld. St. 32 (2024-2025). Blant annet vil regjeringen styrke bistanden til barn og ungdom som er utsatt for deling av bilder og filmer på internett uten samtykke, vurdere økning i strafferammen for fremstilling av seksuelle overgrep mot barn, evaluere nettpatruljene og vurdere hvordan politiets tjenester kan tilpasses barns digitale liv, og delta i europeisk og internasjonalt samarbeid om internettrelaterte overgrep mot barn.