Er Andøy Space og Space port tilstrekkelig finansiert og fulgt opp politisk for å hevde seg i den økende konkurransen for å bli det foretrukne oppskytingsstedet for satellitter i polar bane for vestlig romindustri?

Er Andøy Space og Space port tilstrekkelig finansiert og fulgt opp politisk for å hevde seg i den økende konkurransen for å bli det foretrukne oppskytingsstedet for satellitter i polar bane for vestlig romindustri?

Den siste tiden ser vi at konkurrenter til Andøya i Sverige, Canada og Storbritannia satser kraftig, samtidig som en vellykket oppskyting av Isar Aerospace lar vente på seg, og sist måtte avbrytes grunnet manglende forbyggende sikkerhetstiltak fra norske myndigheters side.
Herunder er Esrange i Kiruna nord i Sverige tilført 400 millioner svenske kroner av den svenske regjeringen og denne fasiliteten har blitt foretrukket av Firefly på tross av at oppskyting må skje over til dels tett bebygde områder på norsk territorium i stedet for over hav med lite flytrafikk, slik som fra Andøya.
Vi registrerer også at Isar i en pressemelding 26. mai annonserte en samarbeidsavtale med Maritime Launch Services (MLS) og dermed knytter seg nærmere til oppskytingsfasiliteter i Canada. Samtidig kan vi lese i Financial Post av Canada satser tungt på en space port i Nova Scotia med midler, delvis over forsvarsbudsjettet, i størrelsesorden 200 millioner dollar i en 10 årig leasing-avtale og 20 millioner dollar årlig i tilskudd.
Det er kjent at for hver krone man investerer i romindustri vil vellykket verdiskaping gi flere kroner tilbake. Antall satellitter som går i bane rundt jorden kan potensielt tidobles de neste tiårene og Andøya er geografisk sett unikt plassert og tok ledelsen da Høyre i regjering ga oppstartsbevilgningen til Space Port. Det er nå en bekymring for at Andøya og Norge kan sakke akterut i konkurransen grunnet manglende finansiering og politisk oppfølging på toppnivå, og manglende inngrep i prosesser i EU som ikke-medlem.

Det å sikre oppskytingskapasiteten på Andøya har vært og vil fortsette å være høyt prioritert for regjeringen. Derfor har vi fulgt opp med bevilgninger for å realisere disse planene. Andøya Space ligger i dag helt i front i Europa når det kommer til oppskytingskapasitet.
Beslutning om etablering av Andøya Spaceport ble fattet i 2021. Grunnlaget for beslutningen var Stortingets betingede tilsagn i Prop. 127 S (2019-2020) om å bevilge inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i regionalstøttetilskudd, for å etablere en romhavn med to oppskytingsramper på Andøya. Romhavnen ble etablert på kommersielt grunnlag, med mål om høyest mulig avkastning over tid på den investerte egenkapitalen.
Verden har endret seg betydelig siden investeringsbeslutningen ble fattet i 2021. Russlands angrepskrig på Ukraina, Europas ambisjon om å ta større ansvar for egen sikkerhet, og den økende betydningen av romdomenet for norsk og alliert forsvarsevne, har gjort det stadig tydeligere at Norge og våre europeiske allierte har et strategisk brukerbehov for Andøya Spaceport. Som følge av dette har det blitt satt av til sammen 300 mill. kroner over forsvarsministerens budsjett for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak for å klargjøre Andøya Spaceport for militær bruk.
I arbeidet med å gjøre Andøya til det foretrukne stedet for oppskytning til polare baner har også politisk dialog med allierte land, særlig i Europa, vært viktig. Regjeringen arbeider opp mot EU for å sikre størst mulig innpass for norsk industri i EUs romprogrammer. Summen av de finansielle bidragene og det politiske arbeidet har vært avgjørende for at Andøya Spaceport i dag ligger i front når det kommer til oppskytingskapasitet i Europa.