Mener statsråden at dagens regler og praksis for beskatning av hundeoppdrett i tilstrekkelig grad fanger opp oppdrettere med betydelig omsetning, og vil statsråden vurdere å innføre tydeligere …

Mener statsråden at dagens regler og praksis for beskatning av hundeoppdrett i tilstrekkelig grad fanger opp oppdrettere med betydelig omsetning, og vil statsråden vurdere å innføre tydeligere beløpsgrenser eller andre kriterier som sikrer at kommersiell valpeproduksjon behandles og skattlegges som næringsvirksomhet?

Finansavisen omtalte 29. mai hvordan enkelte norske hundeoppdrettere kan omsette for betydelige beløp uten å betale skatt, fordi aktiviteten klassifiseres som hobbyvirksomhet. Samtidig beskrives oppdrett i et omfang som kan gi betydelige inntekter, på i noen tilfeller flere millioner kroner årlig, og innebære et stort antall kull og avlstisper.
Når oppdrett drives i betydelig skala uten å bli klassifisert som næringsvirksomhet, kan det reises spørsmål om dagens regelverk i tilstrekkelig grad fanger opp virksomheter som i realiteten har et kommersielt preg. Dette kan ha betydning både for skatteinngang og konkurranseforhold, men også for dyrevelferden. Tisper som brukes hyppig i avl, og oppdrettsmiljøer med mange hunder og kull, stiller særskilte krav til oppfølging, kontroll og kompetanse. Tydelige grenser mellom hobby- og næringsvirksomhet kan bidra til bedre oversikt over omfanget av virksomheten, styrket tilsyn og økt tillit til at dyrevelferdslovgivningen etterleves.
På denne bakgrunn ønskes statsrådens vurdering av om dagens regelverk er tilstrekkelig, eller om det er behov for endringer som bedre ivaretar både dyrevelferd, like konkurransevilkår og korrekt beskatning.

Spørsmålet ble stilt til landbruks- og matministeren, men overført til meg, som rette vedkommende. I det videre vil jeg fokusere på spørsmålet om korrekt beskatning.
Etter skatteloven regnes fordeler vunnet ved virksomhet som skattepliktig inntekt. Kostnader skattyter pådrar seg for å erverve, vedlikeholde eller sikre slik skattepliktig virksomhetsinntekt, vil være fradragsberettiget.
Hva som ligger i begrepet virksomhet i skattelovens forstand, er nærmere utpenslet i omfattende rettspraksis. For at en aktivitet skal anses som virksomhet, må den ha økonomisk karakter. Det sentrale i denne vurderingen er om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd over tid, drives for skattyters regning og risiko, har et visst omfang, og tar sikte på å ha en viss varighet. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt og inntektene heller ikke er inntekt av arbeid eller kapital, vil aktiviteten regnes som ikke-økonomisk aktivitet. Slike typisk hobby- eller fritidspregede aktiviteter vil være skattefrie. Tilsvarende vil ikke skattyter ha rett til fradrag for kostnadene.
Om hundeoppdrett er en aktivitet som skal regnes som virksomhet eller som hobby, beror på en konkret vurdering av vilkårene som er listet opp ovenfor. I praksis vil ofte det viktigste momentet i vurderingen være om den aktuelle oppdrettsaktiviteten er egnet til å gi skattyter økonomiske fordeler eller et overskudd når man ser aktiviteten over noe tid. Anses hundeoppdrettsaktiviteten å ha slik overskuddsevne, vil det tale for at skattyter driver virksomhet. Inntektene vil dermed være skattepliktige. Tilhørende kostnader vil da være fradragsberettigede. Skattyter plikter å opplyse om virksomhetsinntekter med tilhørende kostnader i skattemeldingen.
Selv om vurderingen av når aktivitet regnes å være skattepliktig virksomhet er preget av skjønn, gir både rettspraksis og Skatteetaten grundig og detaljert veiledning av hvor grensen mellom hobby og virksomhet går, samt hva skattyter skal opplyse i skattemeldingen. Tydelige beløpsgrenser eller andre kriterier for skattlegging av hundeoppdrett som virksomhet, kan ha visse administrative fordeler. Samtidig vil det være utfordrende å finne beløpsgrenser e.l. som i tilstrekkelig grad treffer de mange ulike formene for oppdrettsaktivitet. Særlig fordi det er så stor variasjon i aktivitetenes risiko, omfang og varighet. Jeg mener at hundeoppdrett ikke skiller seg fra andre aktiviteter når det gjelder vurderingen av om vilkårene for virksomhet er oppfylt. Dagens skatteregelverk legger godt til rette for å fange opp oppdrettsvirksomhet, og det er på vanlig måte vesentlig å fremholde god og tilgjengelig veiledning av de relevante reglene og pliktene for aktørene.