Norge ligger helt i toppen på verdensbasis når det gjelder forbruk av naturressurser. I 2025 kom vår overforbruksdag hele 14 uker før det globale gjennomsnittet. I år finnes ikke Norge i …

Norge ligger helt i toppen på verdensbasis når det gjelder forbruk av naturressurser. I 2025 kom vår overforbruksdag hele 14 uker før det globale gjennomsnittet. I år finnes ikke Norge i statistikken, med begrunnelse i at datagrunnlag fra Norge er for dårlig kvalitet.
Kjenner statsråden til årsaken til at datakvaliteten fra Norge nå vurderes som for dårlig, og hva tenker statsråden om at vi nå har havnet i selskap med land slik som Bhutan, Botswana og Cuba mtp manglende beregning?

Den internasjonale tenketanken Global Footprint Network regner hvert år ut en dato for den såkalte overforbruksdagen. Denne statistikken viser både den globale overforbruksdagen og en beregning per år, og denne statistikken er svært viktig for oppmerksomheten knyttet til overforbruksproblematikken. I oversikten ligger Norge i år ikke inne, og Global Footprint Network skriver følgende som forklaring:

"Some additional countries are also excluded due to incomplete or unreliable data, as data quality varies across UN datasets. These are countries which the National Footprint and Biocapacity Accounts identify with a with a low data quality score. For this reason, the 2026 Country Overshoot Days excludes the following countries: Bhutan, Botswana, Cuba, Cyprus, Estonia, Guyana, Iceland, Latvia, Mauritius, Morocco, Namibia, the Netherlands, Norway, Panama, Slovenia, Trinidad and Tobago, Uruguay, and Venezuela, plus a few smaller countries, since their output data are not passing some basic quality tests.
Many of the excluded countries have economies with relatively large trade flows compared to their size, which introduces significant noise into the results of this edition of the National Footprint and Biocapacity Accounts. This issue is particularly pronounced because trade data appear to be among the noisiest datasets reported to the UN. The problem may be further amplified by the recent adoption of upgraded classification systems for UN trade statistics. As a result, it is often unclear whether unexpected outcomes reflect real underlying changes, data inconsistencies, input errors, or limitations in the calculation algorithms. For these reasons, data for these excluded countries from this edition are used exclusively for research collaborations, with the expectation that some of these issues can be addressed in the 2026 edition."

Jeg kjenner ikke til metodikken til Global Footprint Network i detalj og kan derfor ikke uttale meg om de konkrete vurderingene og utfordringene som det vises til rundt datakvalitet og hvorfor Norge ikke er inkludert i analysen. Jeg er heller ikke kjent med årsaken til at datakvaliteten fra Norge vurderes som for dårlig. Miljødirektoratet er nasjonal statistikkprodusent og ansvarlig fagdirektorat for at vi har gode nasjonale data om klima og miljø. Jeg har forelagt spørsmålet for dem, men de er heller ikke kjent med vurderingen og har ikke vært inkludert i prosessen med Global Footprint.
Det påpekes i begrunnelsen for spørsmålet at

"Many of the excluded countries have economies with relatively large trade flows compared to their size, which introduces significant noise into the results of this edition of the National Footprint and Biocapacity Accounts."

Norge er et eksempel på land med betydelig handel og relativt liten økonomi, og dette er en problemstilling som ofte gjør seg gjeldende i denne typen globale modeller der man forsøker å harmonisere mange ulike datasett i én modell.
Regjeringen jobber kontinuerlig med å forbedre datagrunnlag som er relevant i denne sammenhengen. Blant annet har Miljødirektoratet, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, utviklet indikatorer om sirkulær økonomi som til sammen gir et bilde av utviklingen i Norge. Det er fem indikatorer og ved hjelp av disse kan vi si noe om den samlede utviklingen i sirkulær økonomi, og ikke bare enkeltområder. Samlet er utviklingen stabil eller svakt positiv for disse. Indikatorene er publisert hos SSB og fire av disse har også blitt publisert av Miljødirektoratet på Miljøstatus.no. Den siste indikatoren på Forbruksfotavtrykk (hvor stort samlet miljøtrykk et lands forbruk skaper globalt) vil bli publisert i løpet av sommeren.
Til slutt har vi også tall for Norges forbruksbaserte klimagassutslipp, utarbeidet av Miljødirektoratet. Dette tallgrunnlaget skiller seg fra det nevnte forbruksfotavtrykket i metodikk. Den gir allikevel viktig informasjon i hvordan forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor påvirker verdens klimagassutslipp.
Samlet sett mener jeg derfor at regjeringen har tatt flere og viktige initiativ til å forbedre datagrunnlaget og offentlig statistikk knyttet til forbruk og hvordan dette påvirker natur, miljø og klima, dette er noe vi vil fortsette å prioritere framover.