Vil regjeringen gjøre noe, og eventuelt hva for å redusere prisforskjellene mellom Norge og Sverige og bidra til at mer av handelen skjer i Norge gjennom lavere priser?

Vil regjeringen gjøre noe, og eventuelt hva for å redusere prisforskjellene mellom Norge og Sverige og bidra til at mer av handelen skjer i Norge gjennom lavere priser?

Grensehandelen med Sverige har i mange år vært omfattende, men de senere årene har prisforskjellene blitt enda mer merkbare for mange norske husholdninger. Samtidig opplever mange familier at de har fått dårligere råd som følge av høy prisvekst på en rekke varer og tjenester under Støre-regjeringen.
Utviklingen har konsekvenser utover den enkelte forbrukers økonomi. Når handelen skjer i Sverige fremfor Norge, går norske butikker glipp av omsetning, norske arbeidsplasser svekkes, og staten taper skatte- og avgiftsinntekter som ellers ville tilfalt Norge.
Samtidig ser vi at svenske myndigheter har gjennomført tiltak for å dempe prispresset på forbrukerne. Blant annet er det innført tiltak som har bidratt til lavere matvarepriser ved halvering av matmomsen og styrket konkurransekraften til svensk handel. Dette har ytterligere økt prisforskjellene mellom Norge og Sverige.
På denne bakgrunn er det relevant å få avklart hvilke konkrete grep regjeringen vil ta for å redusere grensehandelen og gjøre det mer attraktivt for norske forbrukere å handle i Norge, slik at arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter i større grad blir værende i landet.

Regjeringen prioriterer å legge til rette for fortsatt god økonomisk utvikling, og med det gjøre hverdagen til nordmenn bedre. Det viktigste regjeringen da kan gjøre, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Utgangspunktet er godt, for de siste to årene har husholdningene fått økt kjøpekraft, siden lønningene har vokst raskere enn prisene. Det er også utsikter til reallønns-vekst i år. I tillegg har ledigheten holdt seg lav. Å ha en jobb å gå til, med en lønn som over tid gir økt kjøpekraft, er bunnplanken for trygghet i folks liv og hverdagsøkonomi. Innenfor ansvarlige rammer har regjeringen de siste årene også gjennomført målrettede tiltak for å bedre folks økonomi.
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) grensehandelsundersøkelse brukte nordmenn 11,3 mrd. kroner på grensehandel i 2025. Dette er en økning på 2,2 pst. fra 2024, målt i nominelle kroner. Til sammenligning var den gjennomsnittlige norske prisveksten på 3,0 pst. i 2025. Samtidig finner SSB at antall dagsturer til utlandet trolig har gått noe ned i 2025. Samlet tyder dette på at grensehandelen reelt sett har vært om lag uendret fra 2024 til 2025. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Omsetningen i detaljhandelen (utenom motorvogner) endte ifølge SSB på 683 mrd. kroner (ekskl. merverdiavgift) i 2025. Nivået på grensehandel utgjør med andre ord under 2 pst. av detaljhandelen i Norge.
Sverige senker merverdiavgiften på næringsmidler midlertidig fra 12 pst. til 6 pst. i perioden 1. april 2026 – 31. desember 2027. Dersom reduksjonen veltes fullt over i prisene, vil avgiftsreduksjonen gi 5,4 pst. lavere priser på berørte varer. En reduksjon i norsk merverdi-avgift på næringsmidler til 6 pst. ville gi et årlig provenytap på i størrelsesorden 19 mrd. kroner. Selv med en slik reduksjon er det grunn til å tro at mye av grensehandelen vil bestå. Dels fordi prisen på mange varer fremdeles ville være høyere i Norge enn i Sverige selv med lik merverdiavgiftssats, og dels fordi kjøp av varer med redusert merverdiavgift i Norge utgjorde om lag halvparten av nordmenns totale grensehandel. En stor del av grensehandelen berøres med andre ord ikke direkte av redusert merverdiavgift på næringsmidler.
Reduksjoner i merverdiavgiften på næringsmidler er et kostbart og lite målrettet tiltak for å støtte husholdninger som sliter med høye matpriser. Det er personer med de høyeste inntektene som bruker mest på mat, og som får mest i kronemessig støtte ved redusert merverdiavgift. Det er også usikkert hvor mye av reduksjonen i merverdiavgift som kommer forbrukeren til gode. Det avhenger av graden av overvelting i prisene til forbrukerne. For en gjennomgang av overvelting ved avgiftsendringer viser jeg til Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026, boks 27.1.
Avgiftskutt kan redusere prisene og midlertidig trekke ned prisveksten. Underliggende prisvekst påvirkes imidlertid langt mindre. Det vil i tillegg, med mindre avgiftslettelsene dekkes inn med andre skatte- og avgiftsøkninger, innebære en overføring av penger til husholdninger og bedrifter. På mellomlang sikt bidrar det til økt aktivitet i økonomien. Det kan føre til økt press på priser og lønninger, og dermed gi økt prisvekst over tid.
Regjeringen tar utfordringer med grensehandel på alvor. Ett tiltak som regjeringen har prioritert høyt har vært å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Blant annet har Konkurransetilsynet fått økte bevilgninger og flere virkemidler. Regler om markedsetter-forskning i konkurranseloven trådte i kraft 1. juli 2025. Det gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn tidligere mot alvorlige konkurranseproblemer. Markedsetterforskning gjelder for alle markeder. Bedre konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen fordi effektiv konkurranse kan bidra til økt innovasjon og et bedre dagligvaretilbud til forbrukerne.