Skriftlig spørsmål nr. 2902 · 2025-2026
Viser til skriftlig besvarelse nr. 2826 fra stortingsrepresentant Marthe Hammer om en minimumsskatt for superrike. Hva er provenyet av å pålegge de superrike, definert som personer med over 1 …
Marthe Hammer (SV) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 29. mai 2026. Svaret kom 8. juni 2026.
- Fra
- Marthe Hammer (SV)
- Til
- Finansministeren · Jens Stoltenberg
- Datert
- 29. mai 2026
- Besvart
- 8. juni 2026
Spørsmål
Viser til skriftlig besvarelse nr. 2826 fra stortingsrepresentant Marthe Hammer om en minimumsskatt for superrike.
Hva er provenyet av å pålegge de superrike, definert som personer med over 1 milliard kroner i formue, en minimumsskatt på 2 % av deres reelle formue uten noe unntak, og hvor mange mennesker vil dette gjelde, samt hvor mange mennesker vil måtte betale en skatt om den var for formue over 100 millioner?
Begrunnelse
Viser til svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2826 fra stortingsrepresentant Marthe Hammer om en minimumsskatt for superrike. Denne måneden kom oversettelsen av den internasjonale bestselgeren "Milliardærer må også betale skatt" av Gabriel Zucman. Han tar til orde for at de superrike må pålegges en minimumsskatt på 2 % av deres reelle formue uten noe unntak. Zucman mener dette grepet vil fungere mot alle typer skatteomgåelse, enten det dreier seg om holdingsselskaper, truster eller noen annen form for skatteplanlegging. Han mener minimumsskatten må gjelde uansett om milliardærene flytter utenlands. I forrige spørsmål ble det spurt om proveny av 2 % på formuer over 100 millioner, i dette spørsmålet spør vi om proveny for formuer over 1 milliard, samt hvor mange personer dette gjelder, både som vil være omfattet av skatten om den en over 1 milliard og om en hadde en slik skatt for formuer over 100 millioner.
Svar
Finansministeren Jens Stoltenberg, 8. juni 2026
Departementet har lagt til grunn at skatten vil omfatte bosatte personer som er alminnelig skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1 med beregnet nettoformue over 1 000 mill. kroner, og at beskatningen kun vil gjelde den delen av formuen som overstiger dette beløpet. Beregnet nettoformue er beregnet bruttoformue fratrukket samlet bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier.
På usikkert grunnlag anslås det at om lag 200 bosatte personer 17 år og eldre i 2026 vil ha en nettoformue over 1 000 mill. kroner. I svar på skriftlig spørsmål nr. 2826 fra representanten Hammer oppga departementet at det anslås at om lag 4 300 bosatte personer 17 år og eldre i 2026 vil ha en formue over 100 mill. kroner.
Mekanisk anslås provenyet av en skatt på 2 pst. for den delen av beregnet nettoformue over 1 000 mill. kroner til om lag 5 mrd. kroner. Det understrekes at beregningen ikke tar hensyn til tilpasninger som følge av endringen. Tilpasningene til en slik skatt vil kunne bli betydelige, for eksempel i form av endringer i formuessammensetning mot lavt verdsatte eiendeler og oppdeling av formuer. En slik skatt ville også gi insentiver til utflytting.
Beregningene tar heller ikke høyde for at en person kan være bosatt i et annet land etter skatteavtale. Dersom skatteavtalen omfatter formuesskatt, vil formuesobjekter som kan skattlegges i Norge være begrenset til enkelte formuesobjekter som fysisk befinner seg i Norge.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marthe Hammer →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.