Kan statsråden redegjøre for hvilket konkret mandat som er gitt den rådgivende ekspertgruppen og hvilken konkret bestilling som er gitt til underliggende etater i forbindelse med arbeidet med kunnskapsbaserte anbefalinger om bekymringsfullt skolefravær?

Kan statsråden redegjøre for hvilket konkret mandat som er gitt den rådgivende ekspertgruppen og hvilken konkret bestilling som er gitt til underliggende etater i forbindelse med arbeidet med kunnskapsbaserte anbefalinger om bekymringsfullt skolefravær?

Enkelte skolefraværssaker er komplekse og sammensatte, og vi vet at de ofte krever involvering av flere tjenester i tillegg til skolen for at elevene skal få den hjelpen de trenger. Regjeringen har derfor gitt etatssamarbeidet, som består av 13 direktorater, etater og institutter under flere departementer, i oppdrag å samarbeide om flere problemstillinger knyttet til skolefravær (Tillegg nr. 14 til tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet med oppdrag 2024-018 om bekymringsfullt skolefravær og nasjonale faglige råd).
Som en del av dette større oppdraget ble etatene bedt om å

«…utvikle nasjonale faglige råd for forebygging og oppfølging av bekymringsfullt fravær. De faglige rådene skal være kunnskapsbaserte og gi god støtte til skoler, kommuner, fylkeskommuner og aktuelle velferdstjenester i arbeidet med å forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær. De nasjonale rådene skal forstås som tydelig veiledning og anbefalinger som støtter kommunen og fylkeskommunen i deres oppgaver, som definert i lov og forskrift. Støtte til samarbeid med hjemmet må inngå. Relevante aktører skal involveres i arbeidet på egnet måte.
Det må sikres sammenheng til andre relevante nasjonale veiledere og retningslinjer.»

Utdanningsdirektoratet opplyser om at det er benyttet en internasjonalt anerkjent metode for å utarbeide kunnskapsbaserte anbefalinger. En nærmere beskrivelse av metoden finnes i Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer.
Slike retningslinjer skal:
• Bygge på den beste tilgjengelige forskningen
• Være tydelige og transparente, slik at det er lett å forstå hvordan og hvorfor anbefalingene er laget
• Utvikles med all relevant fagkompetanse og ulike perspektiver, inkludert de som blir berørt

I tråd med internasjonal praksis har direktoratet satt ned en ekstern, rådgivende ekspertgruppe som en del av arbeidet.
Mandatet til den eksterne, rådgivende ekspertgruppen har først og fremst vært gi råd om hva som er de viktigste utfordringsområdene på feltet, og hvilke spørsmål retningslinjen burde besvare. For det andre har ekspertgruppen bistått med å tolke forskningen og utforme anbefalingene. Målet med diskusjonene i ekspertgruppen har vært å vurdere:
• om anbefalingen bør gis, basert på kunnskapen som finnes
• om noe mangler i anbefalingen
• om anbefalingen er klart og tydelig formulert
• hvilke fordeler og ulemper den har, og hvordan den vurderes når det gjelder faktorene gjennomførbarhet, akseptabilitet og ressurser
• om det er forutsetninger som bør komme tydelig frem
• på hvilket nivå anbefalingen bør gis på (sterk eller svak anbefaling)
• hvordan anbefalingen kan gjennomføres i praksis

Direktoratet oppløyser videre om at ekspertgruppen har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis, og om at det ikke har vært vesentlige uenigheter i ekspertgruppen. I hver anbefaling i retningslinjen beskrives det hvilke vurderinger ekspertgruppen har gjort.
Retningslinjen er utviklet i tett samarbeid med Helsedirektoratet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Statped og Folkehelseinstituttet, men det er Udir som eier retningslinjen. Nasjonal retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær ble sendt på høring 1. juni 2026 med høringsfrist 2. oktober.