Hvordan vil regjeringen bruke finanspolitikken aktivt for å motvirke den markante nedgangen i byggenæringen, når høy rente bevisst har dempet etterspørselen, og hvordan vurderer regjeringen risikoen …

Hvordan vil regjeringen bruke finanspolitikken aktivt for å motvirke den markante nedgangen i byggenæringen, når høy rente bevisst har dempet etterspørselen, og hvordan vurderer regjeringen risikoen for at fagkompetanse forsvinner permanent fra byggenæringen, når bedrifter nå melder om tomme ordrebøker og varsler permitteringer – og hvem skal i så fall bygge de 130 000 boligene regjeringen selv har satt som mål?

Bygghåndtverket står i en krevende situasjon. Kraftig fall i boligbygging, lav aktivitet i markedet, press på små og mellomstore bedrifter, risiko for tap av lærlingeplasser og risiko for varig tap av kompetanse. Kompetanse kan ikke skrus av og på. Når kapasiteten forsvinner nå, svekkes gjennomføringsevnen senere.
Når markedet svekkes, øker usikkerheten. 32,2 %vurderer markedet som dårlig. Bare 15,3 % forventer at den generelle økonomiske situasjonen i bransjen vil bli bedre i 2026, mens 31,6 % tror den vil bli dårligere. I mai -25 vurderte 74 % markedet som godt eller tilfredsstillende. Nå er tallet redusert til 57,6 % mens andelen som melder dårlig marked er mer enn doblet.

I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk, men det kan ikke alltid være løsningen. For høy pengebruk nå vil risikere å skape nye problemer, fordi det kan bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at Norges Bank må holde renten høyere enn de ellers ville gjort. Det vil i så fall være vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser. Det er også viktig for byggenæringa at prisvekst og renter kan normaliseres.
Hele landet er avhengig av byggenæringa. Den skaper arbeidsplasser og sørger for boliger, skoler, arbeidslokaler og alle andre bygninger vi er avhengige av. Samtidig må næringa tilpasse seg situasjonen den står i. Ved å gripe for mye inn i en viktig og kompetent bransje, vil vi i verste fall forhindre omstilling i bransjen, og i økonomien generelt.
Det har vært lav byggeaktivitet over tid, særlig når det gjelder bygging av nye boliger. Dette er utfordrende for næringa. Lav boligbygging kan også bidra til økte bolig- og leiepriser, og gjøre det mer utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet. Derfor er målet om å komme i gang med bygging av 130.000 boliger innen 2030 et av de mest konkrete målene i regjeringa sin Plan for Norge.
Vi har gjort en rekke grep allerede, og vi arbeider med flere tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Vi prioriterer å få ned tidsbruken i plan- og byggesaksprosessene gjennom digitalisering og forenkling. Vi har satt i gang en gjennomgang av byggereglene, og har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å styrke Direktoratet for byggkvalitet for å gjøre det raskere å innføre reduserte krav. Regjeringa har også økt rammene til Husbanken, og i 2025 og 2026 er lånerammen på hele 34 mrd. kroner. Dette skal bidra til flere boliger som samfunnet trenger.
Etter betydelig oppgang i årene før pandemien har aktiviteten i bygg og anlegg falt de siste tre årene. Nedgangen har vært særlig stor innen boligbygging, men ifølge SSBs tall for boliginvesteringene har aktiviteten det siste året vært stabil. I mars meldte bygge- og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk at de ventet økt aktivitet gjennom første halvår i år. Aktivitetsutviklingen har imidlertid vært svakere enn tidligere anslått. Det forventes nå at aktiviteten i bransjen tar seg gradvis opp i år og neste år, godt hjulpet av reallønnsvekst hos husholdningene og etter hvert noe lavere rentenivå.