Kan statsråden redegjøre for årsakene til avslagene i svar nr. 2278/2026, herunder hvor mange av avslagene på 1. gangstillatelser som skyldes bekreftet juks/falske papirer og hvor mange som skyldes …

Kan statsråden redegjøre for årsakene til avslagene i svar nr. 2278/2026, herunder hvor mange av avslagene på 1. gangstillatelser som skyldes bekreftet juks/falske papirer og hvor mange som skyldes manglende verifisering av papirenes notoritet og hvor mange av avslagene på fornyelsene som skyldes bekreftet juks/falske papirer/ny informasjon og hvor mange som er basert på samme informasjonsgrunnlag som ved opprinnelig tillatelse, samt eksakt hvordan UDI går frem for å verifisere papirer fra utd.institusjoner og arb.givevere?

Jeg viser til mitt spørsmål nr. 2278/2026 om situasjonen for indiske kokker i Norge. Statsrådens svar viser at kun henholdsvis. 4 av 62 i 2024 og 3 av 58 i 2025 ble innvilget førstegangstillatelser, mens under halvparten av søkerne i 2025 og hittil i 2026 har fått fornyelse. Resultat er at flere restaurantvirksomheter i Norge har måttet stenge ned.
Jeg er enig med statsråden i at juks eller forfalskning med dokumenter ikke skal belønnes med innvilgelse. Samtidig kan det virke som at utfordringen med saksbehandlingen er manglende evne til å verifisere dokumentene eller å innføre systemer som andre europeiske land har som gjør at man kan få verifisert dokumentene.
Det er en forskjell på bekreftet/avslørt juks og manglende evne til å verifisere et dokument. Eksempelvis er et fremlagt førerkort fra en delstat i USA forfalsket/jukset med dersom det ikke er ekte, mens det ikke kan kalles for juks dersom norske myndigheter ikke er i stand til å bekrefte dets gyldighet.
Det er viktig å få klarhet i om avslagene, som er alvorlig for norsk restaurantbransje og lovlige norske virksomheter, skyldes avsløring av juks eller om det skyldes manglende evne til å verifisere dokumenter. Det er også viktig å få klarhet i om avslag på fornyelser er basert på ny informasjon som bekrefter juks, eller om vedtakene er fattet på samme informasjonsgrunnlag som de opprinnelige tillatelsene ble gitt på.
Jeg ber i spørsmålet mitt derfor også statsråden redegjøre for eksakt hvordan UDI i flere av typesakene med avslag går frem for å verifisere papirer fra ulike utdanningsinstitusjoner/arbeidsgivere. Det vil naturlig nok også være interessant å se på hvordan andre europeiske land foretar sine verifikasjoner og om Norge følger lignende praksis.

Jeg minner om at det skal innvilges oppholdstillatelse kun til søkere som fyller vilkårene for tillatelse. Det er et vilkår for oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker at søkeren har en fagutdanning som er relevant for stillingen i Norge, jf. utlendingsforskriften § 6-1. Med fagutdanning menes en utdanning som minimum tilsvarer en treårig yrkesrettet utdanning på nivå med norsk videregående skole, et fagbrev eller en utdanning fra høyskole eller universitet. I tillegg kan arbeidstakere som har tilegnet seg spesielle kvalifikasjoner gjennom realkompetanse eller en kombinasjon av formell utdanning og realkompetanse, få oppholdstillatelse som faglært.
Hvis søkeren ikke kan dokumentere sin kompetanse, skal det ikke innvilges oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse som er gitt på uriktig grunnlag, kan tilbakekalles i medhold av utlendingsloven § 63. Søkere som gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, kan også bli utvist fra Norge, jf. utlendingsloven § 66.
Spørsmålene fra representanten er svært detaljerte og går lenger enn det UDI har strukturerte data for. UDI har imidlertid tatt ut tall for avslag på søknad om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker etter utlendingsforskriften § 6-1 for indiske borgere der navnet på arbeidsgiveren tilsier at det dreier seg om en restaurant. Tallene viser at UDI har avslått totalt 86 søknader fra indiske borgere som har fått tilbud om jobb ved norske restauranter i perioden 1. januar 2024 til 1. mai 2026. 65 av disse avslagene gjelder førstegangssøknader, og i 10 av sakene ble søkeren også utvist på grunnlag av at de har fremlagt falske utdanningsdokumenter. De resterende 21 avslagene gjelder fornyelser, og i seks av sakene ble søkeren også utvist. Ytterligere 9 saker som har innkommet i den nevnte perioden, ligger til vurdering for utvisning på bakgrunn av falske dokumenter, men vedtak er ennå ikke fattet.
UDI gjør oppmerksom på at tallene over er lavere enn de som ble oppgitt i forbindelse med svaret på spørsmål 2278/2026. Det skyldes blant annet at tallene i tidligere svar var basert på siste vedtak i utlendingsforvaltningen, noe som betyr at de også omfattet vedtak fattet av Utlendingsnemnda (UNE). På grunn av saksbehandlingstiden i UNE omfattet tallene i tidligere svar en god del saker der UDI fattet vedtak før 2024, men der UNE fattet vedtak i perioden 2024 til 2026. I tillegg inneholdt tallene i tidligere svar også avslag på grunnlag av fiktive eller falske arbeidstilbud.
Når det gjelder avslagsgrunner, har ikke UDI strukturerte registreringer som gir informasjon på det detaljnivået som representanten etterspør. Imidlertid kan tilfeller med falske dokumenter og uriktige opplysninger skilles ut på bakgrunn av at det er opprettet utvisnings-sak. UDI har fattet vedtak om utvisning i 16 av 86 avslagssaker i perioden 1. januar 2024 til 1. mai 2026. Saksbehandlernes erfaringer er at den klart vanligste avslagsgrunnen er at søkere ikke kan dokumentere at de har nødvendig fagkompetanse som er relevant for stillingen. Flertallet av indiske søkere som vil jobbe i restaurantbransjen fremlegger et av de følgende alternativene som dokumentasjon på kompetanse:
- kortvarige kurs det er vanskelig å anslå nivået på
- bachelorgrad i Hotel management; en utdanning som ofte inneholder for få kokkerelaterte fag til at det kan regnes som en kokkeutdannelse
- arbeidserfaring som er tynt dokumentert
- en kombinasjon av de overnevnte alternativene

UDI foretar en helhetsvurdering av dokumentasjonen og ser også hen til om søkeren har jobbet i Norge tidligere. Søkere fremlegger sjelden arbeidsattester fra Norge, men UDI ser uansett hen til hvilken stillingstittel søkeren eventuelt er registrert med i AA-registeret og innhenter informasjon fra a-meldingen om lønnsutbetalinger til søkeren. Dersom disse opplysningene tilsier at søkeren jobber i en faglært stilling, styrker det sannsynligheten for at søkeren anses for å ha kompetanse som faglært. I motsatt tilfelle kan det indikere at vedkommende ikke har den nødvendige fagkompetansen. En annen avslagsgrunn som går igjen, er at søkeren er tilbudt en stilling som vanligvis ikke krever faglært kompetanse, for eksempel som servitør eller bartender. Ved søknader om fornyelse kontrollerer UDI om søkeren faktisk har mottatt den lønnen som ble oppgitt i forutgående søknad.
Indiske utdannelsesdokumenter verifiseres via den norske ambassaden i New Dehli. UDI opplyser at de sender ambassaden strukturerte spørsmål om hvorvidt søkeren har vært student hos den aktuelle utdanningsinstitusjonen, lengden på studiet, navn på studiet og oppnådd grad. I tillegg får ambassaden oversendt utdannelsesdokumentene. Ambassaden kontakter så studiestedet. Dersom ambassaden ikke får svar, skal de forsøke på nytt. UDI har hatt flere møter med ambassaden i New Dehli om verifisering. Ambassaden opplyser at det generelt er vanskelig å verifisere dokumenter i India. De trekker frem flere problem-stillinger, herunder at dokumenter eldre enn ti år ofte er svært vanskelig å få verifisert. I en del tilfeller finnes ikke skolen lenger eller har et desentralisert arkiv. Kontakten er også veldig personavhengig, og flere skoler, særlig små skoler, ønsker ikke å bruke ressurser på å svare. Det er mer utfordrende å verifisere utdanning fra skoler i sørlige India, og ambassaden har også blitt møtt med krav om betaling.
Det er bare unntaksvis at UDI ber ambassaden verifisere arbeidsattester fra India. Hovedårsaken til det, er at det er svært vanskelig å få troverdig informasjon om søkerens arbeidserfaring. Mange mindre arbeidsgivere har ikke hjemmeside, slik at ambassaden eventuelt må kontakte et telefonnummer søkeren selv oppgir, og man kan risikere å komme til hvem som helst, for eksempel søkeren selv. Dersom arbeidsgivere har en hjemmeside, kan denne også være opprettet av søkeren selv. Ambassaden opplyser for øvrig at det er vanskelig å verifisere fragmenterte arbeidsforhold, særlig dersom jobben har vært en del av et utdanningsløp (lærlingperiode). De har også erfart at arbeidsgiveren svarer at den ikke har oversikt over hvem som jobbet der tidligere. Det hender at UDI ber ambassaden om å verifisere i saker der søkeren har levert gode arbeidsattester fra store veletablerte aktører, for eksempel store hoteller der man burde kunne forvente at de har en velfungerende HR-avdeling med oversikt over tidligere ansatte. UDI gjør oppmerksom på at verifiserings- og kontrollrutiner kan endre seg over tid ut fra hva som anses som hensiktsmessig kontroll.
Jeg viser for øvrig til mitt tidligere svar på spørsmål nr. 2278/2026, som beskriver hvordan UDI undersøker autentisiteten til utdannelsesdokumenter fra kokker fra India.