Er statsråden enig i at statsråden med det konstitusjonelle ansvaret for politietaten har det overordnede ansvaret for styringen av etaten, herunder ved å ta avgjørelser av betydning for etatsstyringen?

Er statsråden enig i at statsråden med det konstitusjonelle ansvaret for politietaten har det overordnede ansvaret for styringen av etaten, herunder ved å ta avgjørelser av betydning for etatsstyringen?

Det vises til tidligere skriftlige spørsmål og statsrådens besvarelse av spørsmålene, jf. Dokument nr. 15:2258 (2025-2026) jf. Dokument nr. 15:2355 (2025-2026) jf. Dokument nr. 15:2765 (2025-2026). Statsrådens besvarelse av det siste spørsmålet, kan gi inntrykk av at statsråden mener at politisk ledelse i justis- og beredskapsdepartementet ikke skal ta noen avgjørelser rundt hva politiet skal utstyres med.
Som det fremgår av Politiforums omtale av saken synes det å være en uenighet mellom Politidirektoratet og UP, om hvor vidt det bør prioriteres økt anskaffelse av ANPR-enheter. Det vises herunder til begrunnelsen for spørsmålet i Dokument nr. 15:2765 (2025-2026), der det er videre henvisning til saken hos Politiforum.
Dette gjelder et mindre enkeltstående eksempel om en tilsynelatende uenighet internt i etaten om anskaffelse av et bestemt apparat for bruk i politietaten. Men det illustrerer et større bilde i statsrådens retorikk over tid om styringen av politietaten, hvor det gjennomgående pekes på etatens autonomi og at politisk ledelse i justis- og beredskapsdepartementet dermed avstår fra å ha en formening om temaet. Det har vært gjennomgående blant annet i besvarelsen om nedgangen i antallet politifolk – og dermed politidekningen – som vi har sett under denne regjeringen.
På denne bakgrunn bes det derfor om en overordnet avklaring av i hvilken grad statsråden mener at det er politisk ledelse i justis- og beredskapsdepartementet sitt ansvar å styre politietaten. Det bes videre besvart om statsråden er enig i at en slik styring, også vil innebære at det må tas avgjørelser av betydning for etatsstyringen.

Som statsråd er jeg konstitusjonelt ansvarlig for alle deler av departementets virksomhet, både politisk og administrativt. Jeg er ansvarlig for alle prosesser i og beslutninger som fattes av departementet og underliggende statlige organer. Som statsråd har jeg derfor det konstitusjonelle ansvaret for politietaten. Dette ansvaret innebærer blant annet en plikt til å sikre forsvarlig styring, nødvendig kontroll og god oppfølging av etatens virksomhet.
Det er et grunnleggende prinsipp i statlig styring at departementet utøver overordnet etatsstyring og ikke går inn i detaljer om hvordan underliggende virksomheter skal løse sine oppgaver. Dette innebærer at styringen i hovedsak skal skje gjennom fastsettelse av mål, rammer og resultatkrav, mens den konkrete gjennomføringen er etatens ansvar.
Å unngå detaljstyring er hensiktsmessig av flere grunner. Blant annet bidrar det til en tydelig rolle- og ansvarsdeling mellom departement og etat. Departementet har ansvar for politikkutforming og overordnede rammer og prioriteringer, mens etaten har ansvar for gjennomføringen innenfor disse rammene. Dersom det gis detaljerte føringer, kan dette skape uklarhet om ansvar og svekke etatens handlingsrom til å løse oppgavene effektivt.
Videre kan detaljstyring føre til mindre effektiv ressursbruk. Beslutninger, som for eksempel om anskaffelser av politioperativt utstyr, krever spesialisert fagkompetanse og god kjennskap til lokale behov og situasjoner. Denne kompetansen er det i hovedsak etaten selv som besitter. Det er derfor mest hensiktsmessig at slike beslutninger tas nærmest mulig der oppgavene faktisk utføres.
Oppsummert mener jeg at politiet i størst mulig grad bør ha handlingsrom til selv å velge virkemidler for å løse samfunnsoppdraget.