Hva ville kostnaden vært om pasienter med opphold innen psykiatrisk institusjon eller rusinstitusjon som varte lenger enn fire måneder ble likestilt med reduksjons reglene i folketrygden for pasienter som har opphold i somatiske sykehusavdelinger?

Hva ville kostnaden vært om pasienter med opphold innen psykiatrisk institusjon eller rusinstitusjon som varte lenger enn fire måneder ble likestilt med reduksjons reglene i folketrygden for pasienter som har opphold i somatiske sykehusavdelinger?

Jeg referer til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 1219, 10. juni 2021 i Prop 1.S (2023-2024). Her kommer det frem at det var 2568 mennesker i 2019 som hadde opphold på nevnte institusjoner lenger en fire måneder.

Hovedregelen i folketrygdloven er at sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og alderspensjon reduseres ved langtidsopphold i institusjon under statlig ansvar med fri kost og losji. Ytelsen gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene, og blir deretter redusert. Ytelsene skal ikke reduseres når vedkommende forsørger ektefelle eller barn. Dersom vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig, kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme at ytelsen ikke skal reduseres eller reduseres med mindre enn det som følger av de ulike bestemmelsene. Ved langtidsopphold i kommunale institusjoner kan kommunen ta betaling for oppholdet (egenandel) etter nærmere regler fastsatt i forskrift.
Ved opphold i somatiske sykehusavdelinger gjør folketrygdloven unntak for mottakere av uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og alderspensjon. Under slike opphold blir disse ytelsene ikke redusert.
Jeg forstår representantens spørsmål dithen at han ønsker å få vite merutgiftene ved ikke lenger å foreta reduksjon i ytelser i folketrygden som følge av statlig institusjonsopphold innenfor områdene psykiatri og rus.
Jeg har spurt Arbeids- og velferdsdirektoratet om dette. De opplyser at det er kun for enkelte ytelser at det foreligger registerdata om hvilke brukere som er omfattet av disse reglene. For andre ytelser har de måttet utarbeide anslag om hvor mange personer som kan bli omfattet og hvor store beløp det kan gjelde.
På et svært usikkert grunnlag anslås det at reglene om avkortning/bortfall av ytelser som følge av institusjonsopphold kan medføre en merutgift på om lag 365 mill. kroner. I tillegg kan det tilkomme administrative kostnader da eventuelle regelverksendringer kan medføre utviklingskostnader og utfordre arbeids- og velferdsetaten saksbehandlingskapasitet.