Hva tenker statsråden om Skatteetatens praksis, gransking og tolkning av fritak for merverdiavgift, og vil kulturministeren ta initiativ til en ryddejobb for å klargjøre regelverket?

Hva tenker statsråden om Skatteetatens praksis, gransking og tolkning av fritak for merverdiavgift, og vil kulturministeren ta initiativ til en ryddejobb for å klargjøre regelverket?

Den siste tiden er det uttrykt stor bekymring for praktiseringen av fritaket for merverdiavgift for aviser og digitale nyhetstjenester. Dette har skapt mye offentlig debatt og frustrasjon. Flere har vært tydelig på at regjeringen nå må på banen for å sikre en formålsriktig og forutsigbar anvendelse av regelverket. Det har imidlertid vært ganske stille fra kulturministeren som har ansvar for norsk mediepolitikk.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte medier blant annet fordi dette er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er også bakgrunnen for at regjeringen prioriterer å støtte mediebransjen med flere milliarder kroner i året. Dette ligger også til grunn når regjeringen nå arbeider med styringssignaler og støtteordninger for de kommende årene.
Jeg viser videre til mitt svar 26. januar i år til stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius på skriftlig spørsmål om samme tema, jf. Dokument nr. 15:1213 (2025-2026). Der redegjorde jeg for enkelte aktuelle temaer om merverdiavgiftsfritaket for aviser.
Jeg har forståelse for at kontrollsaker på området kan skape debatt om praktiseringen av fritaket. Samtidig er det viktig å understreke at fritaket allerede er regulert i merverdiavgiftsforskriften § 6-1-1, supplert med Skattedirektoratets retningslinjer. Enkelte prinsipielle avgrensninger har videre vært vurdert og forankret i Stortinget både ved utvidelsen til elektroniske nyhetstjenester i 2016 og ved utvidelsen til dybdejournalistikk i 2019, jf. Prop. 1 LS (2015-2016) Skatter, avgifter og toll 2016 punkt 8.3.3 og Prop. 107 LS (2019-2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga kapittel 11.5.
Siste endring i regelverket kom 1. januar 2024, da det ble åpnet for at elektroniske aviser kan ha mer levende bilder og lyd enn tidligere, se forslaget i Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter, avgifter og toll 2024, kapittel 6.3. Forslaget var en oppfølging for å avdempe konsekvensene av avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester fra. 1. januar 2023. Ut over dette er det ikke i den senere tid gjort endringer i regelverket på området, heller ikke endringer som legger opp til en ny eller strengere tolking av avisfritaket.
Merverdiavgiftsfritaket for medier er gunstigere enn unntak fra merverdiavgift. For det første slipper de å beregne merverdiavgift på inntekter fra avissalg. For det andre får de fradrag for anskaffelser som papir, datautstyr og programvare. For alle aviser med omsetning fra salg av nyheter og aktualitetsstoff er dette en betydelig fordel. For noen kan fordelen være så stor at de får utbetalt penger fra staten gjennom merverdiavgiftssystemet. Dette er avisenes momsstøtte gjennom merverdiavgiftssystemet.
Samtidig er merverdiavgiften en av de viktigste kildene til å finansiere den norske velferdsstaten. Vi må derfor avgrense fritak og unntak slik at støtten treffer de den er ment for. Jeg minner i denne sammenheng om at fritaket for aviser helt siden det ble innført i 1970 har vært avgrenset mot blant annet underholdning og ukeblader, ved at fritaket gjelder for medier som inneholder nyheter og aktualitetsstoff. Produksjonstilskuddet etter mediestøtteloven er avgrenset på tilsvarende måte ved at tilskuddet ytes til nyhets- og aktualitetsmedier.
Fritaket i merverdiavgiftsloven for aviser legger opp til at det må utøves skjønn ved vurderingen av om fritaket kommer til anvendelse. En slik skjønnsmessig vurdering vil i sin natur måtte bygge på en konkret vurdering av innholdet i den enkelte publikasjon som omsettes mot brukerbetaling. Dette er en utfordring som er felles for flere ulike grenser mellom avgiftsplikt og fritak på merverdiavgiftsområdet, og er ikke særegent for avisfritaket.
Jeg kan ikke gå inn i konkrete saker som er til behandling i Skatteetaten. Skatteetaten er avgiftsmyndighet og med det rette myndighet til å vurdere og treffe vedtak i enkeltsaker. Vedtakene kan påklages, og det kan tas ut søksmål for domstolene på ordinær måte.
Skatteetatens kontroll med at det regelverket etterleves på et område er en ordinær del av det å være avgiftsmyndighet, og er ikke nødvendigvis et uttrykk for en endret praksis fra etatens side.
Borgarting lagmannsretts dom 22. januar i år om fritaket for elektroniske nyhetstjenester er nå rettskraftig. Lagmannsretten la her til grunn den samme forståelsen av vilkårene som Skatteetaten har gitt uttrykk for i retningslinjene og i den konkrete saken. Enkelte temaer behandlet i saken har også betydning for avisfritaket, blant annet gjelder det forståelsen av begrepet nyheter og aktualitetsstoff.
For avgiftspliktige som ønsker avklaring forut for en konkret disposisjon, vil jeg minne om at det er anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse etter skatteforvaltningsloven kapittel 6. Dette er et nyttig virkemiddel for å oppnå forutsigbarhet i det enkelte tilfellet, før et tiltak settes i verk. Skatteetaten vil i tillegg ved henvendelser veilede de avgiftspliktige innenfor rammene av sin alminnelige veiledningsplikt.
Når det gjelder spørsmålet om regjeringen vil ta initiativ til en gjennomgang av regelverket, viser jeg til Stortingets behandling av Dokument 8 nr. 244 (2025-2026) om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde. Her anmoder Stortinget regjeringen om «å utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses». Det vil regjeringen følge opp og komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.