Ser statsråden at dagens regelverk kan ha en uheldig effekt ved at personer med alkoholproblemer vegrer seg for å oppsøke helsehjelp av frykt for å miste førerkortet, og vil statsråden vurdere …

Ser statsråden at dagens regelverk kan ha en uheldig effekt ved at personer med alkoholproblemer vegrer seg for å oppsøke helsehjelp av frykt for å miste førerkortet, og vil statsråden vurdere endringer i regelverket som kan senke terskelen for å søke behandling, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas?

Mange mennesker som sliter med alkoholproblemer, kommer på et tidspunkt dit at de erkjenner problemet og ønsker å søke hjelp. For mange er dette et svært vanskelig og sårbart steg å ta. Når alkoholproblemene har blitt alvorlige, kan det være behov for profesjonell hjelp, for eksempel gjennom avrusing eller behandling ved en klinikk. For å få slik hjelp trengs det ofte henvisning fra lege.
Fremskrittspartiet har fått flere henvendelser fra personer i en slik situasjon, men som forteller at som vegrer seg for å søke helsehjelp. Det skyldes at personer som oppsøker lege for å få hjelp med alkoholproblemer, kan risikere å miste førerretten i en periode. Dette skjer fordi legen har plikt til å vurdere om helsekravene for førerkort er oppfylt, og alkoholproblemer kan føre til at en person ikke lenger blir regnet som skikket til å kjøre bil. Konsekvensen kan være tap av førerkort i minst seks måneder.
Intensjonen bak regelverket er å ivareta trafikksikkerheten og hindre promillekjøring. Dette er et viktig hensyn. Samtidig kan dagens praksis ha en uheldig effekt: Frykten for å miste førerkortet kan gjøre at mennesker med alkoholproblemer lar være å søke hjelp. Det kan føre til at problemene får utvikle seg videre, både til skade for personen selv, familien, arbeidslivet og samfunnet ellers.
Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er riktig at mennesker som erkjenner alkoholproblemer og aktivt ønsker å slutte å drikke, automatisk skal risikere å bli møtt med en reaksjon som oppleves som straff. En person som søker hjelp, er ofte i en fase der vedkommende ønsker endring og tar ansvar. Da bør systemet i størst mulig grad legge til rette for tidlig hjelp, ikke skape hindringer som gjør terskelen høyere.

Å føre motorvogn er forbundet med reell risiko og med et betydelig skadepotensial. Ruspåvirket kjøring er en av de viktigste årsakene til alvorlige trafikkulykker, dødsfall og personskader. Helsekravene skal sikre at alle som kjører motorvogn har tilstrekkelig fysisk og psykisk funksjon til å ferdes trygt i trafikken. Til fører stilles det krav til nødvendig syn, reaksjonsevne, oppmerksomhet og konsentrasjon. Fører må ha evne til å vurdere risiko og ta raske beslutninger. Å kjøre i ruspåvirket tilstand (alkohol eller andre rusmidler) vil innebære en betydelig fare, både for føreren selv og for andre. Dette er en viktig begrunnelse for at en har vedtatt i helsepersonelloven § 34 en meldeplikt for leger, psykologer og optikere. Formålet er behov for å beskytte liv og helse og sikre trygg ferdsel i trafikken. Helsedirektoratet har kommentert denne bestemmelsen i rundskrivet Helsepersonelloven med kommentarer.
Det er viktig at personer som har et alkoholproblem som de ikke lenger selv har kontroll over,
tar kontakt med helsetjenesten for å få hjelp. Det skal i slike tilfeller foretas en individuell og konkret vurdering av den enkelte pasients tilstand. Meldeplikten utløses for tilstander som varer, eller vurderes å vedvare, lenger enn 6 måneder. Dersom legen/psykologen vurderer at tilstanden kan bringes under kontroll med dokumentert avholdenhet i de neste seks månedene, inntrer ikke meldeplikten til statsforvalteren. Det forutsetter at pasienten samarbeider med lege om oppfølging og kontroll, og straks avslutter den skadelige bruken av alkohol. Selv om det ikke sendes melding til statsforvalteren er helsekravet ikke oppfylt før det har gått minst seks måneder, og kjøring er ikke tillatt i denne perioden. Legen skal da gi muntlig kjøreforbud.
Norge er bundet av EUs førerkortdirektiv hvor det fremgår at inntak av alkohol innebærer en stor fare for trafikksikkerheten og at på grunn av problemets omfang må helsepersonell utvise stor årvåkenhet. Dagens norske regelverk og EU-regelverket til grunn at det er helsepersonell som behandler pasienten som skal vurdere om helsekravene er oppfylt.
Meldeplikten anses som et sentralt virkemiddel for å ivareta trafikksikkerheten, og det anses derfor ikke faglig forsvarlig å redusere denne eller å senke kravene til ruspåvirkning og føring av motorvogn.
Det nye fjerde førerkortdirektivet kan likevel på lengre sikt gi grunnlag for å vurdere justeringer i regelverket. Dette direktivet er vurdert å være EØS-relevant, men er enda ikke innlemmet i EØS-avtalen. Fjerde førerkortdirektiv legger til rette for at personer med alkoholavhengighet i noen tilfeller kan beholde eller få tilbake føreretten på nærmere bestemte vilkår. Blant annet åpnes det for at førerkort kan utstedes under forutsetning av tett medisinsk oppfølging og behandling, kombinert med begrensninger i føreretten gjennom bruk av tekniske løsninger som alkolås. Eventuelle endringer må utredes grundig, både faglig og samfunnsøkonomisk, før de kan gjennomføres.