Hvordan vil statsråden følge opp behovet for styrkede og mer treffsikre rammevilkår for musikkfrivilligheten, herunder sikre tilgang til egnede øvingslokaler og finansieringsordninger som i større grad fremmer varig deltakelse og sosial bærekraft i organisasjoner som skole- og amatørkorps?

Hvordan vil statsråden følge opp behovet for styrkede og mer treffsikre rammevilkår for musikkfrivilligheten, herunder sikre tilgang til egnede øvingslokaler og finansieringsordninger som i større grad fremmer varig deltakelse og sosial bærekraft i organisasjoner som skole- og amatørkorps?

Norges Musikkorps Forbund løfter viktige problemstillinger knyttet til musikk- og kulturfrivilligheten, blant annet behovet for bedre rammevilkår, egnede øvingslokaler og mer forutsigbare finansieringsordninger som understøtter varig deltakelse. Korpsbevegelsen spiller en sentral rolle som læringsarena, sosial møteplass og bidragsyter til beredskap og lokalt fellesskap i hele landet.

Musikkfrivilligheten, og særlig korpsbevegelsen, gjør en uvurderlig innsats for barn, unge og voksne over hele landet. Skole- og amatørkorps er ikke bare arenaer for musikalsk læring, men også inkluderende fellesskap som bidrar til tilhørighet, lokal identitet og trygghet.
Gode og forutsigbare rammevilkår, tilgang til egnede lokaler og treffsikre finansieringsordninger er avgjørende for å oppnå varig deltakelse og sosial bærekraft i musikkfrivilligheten. Hvert år gir regjeringen omfattende støtte til musikkfrivilligheten gjennom nasjonale tilskuddsordninger, blant annet via Norges Musikkorps Forbund, Kulturrom og Norsk musikkråd. I tillegg viser rapporter fra fylkeskommunene at de nylig opprettede regionale kulturfondene bidrar til økt aktivitet, blant annet gjennom støtte til kompetanseheving og samarbeid med profesjonelle instruktører, solister og dirigenter. Regjeringen har også sikret full momskompensasjon for frivilligheten fra 2022, og i 2025 ble det utbetalt nær 2,9 milliarder kroner gjennom ordningen.
Regjeringen har gjennom handlingsplanen «Alle inkludert!» (2024–2026) lagt frem flere tiltak for å sikre at alle barn og unge har reell mulighet til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter, uavhengig av bosted og økonomi. Siden 2023 er det fordelt over én milliard kroner til tiltak som fremmer deltakelse i kultur, idrett og friluftsliv. Regjeringen arbeider også med å forenkle og samordne tilskuddsordninger, slik at frivilligheten kan bruke mer tid på aktivitet og mindre på administrasjon. Gjennom kulturfrivillighetsstrategien «Rom for deltakelse» har regjeringen etablert tilskuddsordningen «Rekruttering og deltakelse – korps og orkester». I perioden 2023–2025 er det bevilget om lag 26,5 millioner kroner til ordningen. En fersk evaluering viser at den har gitt økt rekruttering og aktivitet lokalt. Regjeringen har derfor videreført satsingen med 10 millioner kroner også i 2026. I tillegg videreføres støtten til Norges Musikkorps Forbunds satsing «Ungdomsløftet», med 6 millioner kroner i 2026.
Gode og tilgjengelige lokaler er en viktig forutsetning for varig deltakelse, rekruttering og inkludering i musikklivet. Tilgang til egnede øvingslokaler er en kjent utfordring, og er blant annet omtalt i NOU 2025:7 Musikklandet. Både profesjonelle og frivillige aktører melder om mangel på egnede lokaler, samtidig som eksisterende bygg i dag står ubrukt eller har potensial for kulturformål. Regjeringen har derfor igangsatt arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi. Strategien skal bidra til bedre tilgang til egnede kulturarenaer i hele landet, og er et sentralt virkemiddel for å styrke rammevilkårene for både profesjonelt og frivillig kulturliv. Regjeringen vil gjennom dette arbeidet blant annet se på hvordan skole- og amatørkorps over hele landet får bedre og mer forutsigbare rammevilkår, slik at flere kan delta og sterke fellesskap kan videreutvikles.