Hvordan vil statsråden sikre at fylkeskommunene blir kompensert for de økte kostnadene som følger av ny opplæringslov og fullføringsreformen, slik at gode intensjoner ikke svekkes av manglende finansiering?

Hvordan vil statsråden sikre at fylkeskommunene blir kompensert for de økte kostnadene som følger av ny opplæringslov og fullføringsreformen, slik at gode intensjoner ikke svekkes av manglende finansiering?

Den nye opplæringsloven og fullføringsreformen har gitt elever utvidede rettigheter og bedre muligheter til å fullføre videregående opplæring. Samtidig rapporterer fylkeskommuner om betydelige merkostnader som følge av økt behov for bemanning og tettere oppfølging av elever.
Vestland fylkeskommune opplyser at de allerede i 2026 har brukt 131 mill. kroner av fondsmidler til opplæring som følge av reformen. Videre anslås merkostnadene knyttet til individuell tilrettelagt opplæring å øke til 105 mill. kroner i 2027, stigende til 285 mill. kroner i 2030.
Dette gir grunn til bekymring for om reformen er tilstrekkelig finansiert, og om fylkeskommunene har økonomisk handlingsrom til å oppfylle intensjonene i lovverket uten å måtte kutte i andre tilbud.

Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring og staten bidrar til finansiering av dette gjennom rammefinansieringen til kommunesektoren. Utgifter til drift av videregående opplæring gjennom fylkeskommunene beløper seg til godt over 40 milliarder kroner årlig. I kommuneproposisjonen for 2027 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens (både kommuner og fylkeskommuners) frie inntekter i 2027 på mellom 3,5 og 4 mrd. kroner.
Regjeringen har som mål at flere skal fullføre videregående opplæring, og siden 2020 er det bevilget betydelige øremerkede midler til fylkeskommunene for å legge til rette for fullføringsretten i videregående opplæring. Dette var midler som hadde som formål å gi fylkeskommunene mulighet til å bruke tid for å tilrettelegge for innføringen av fullføringsretten. Dette inkluderer både tilskudd til fylkeskommunene i årene før fullføringsreformen, samt finansiering av nye rettigheter som kom med opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024.
I årene 2021 til 2024 ble det bevilget om lag 300 mill. kroner årlig over Kunnskapsdepartementets budsjett til disse formålene. Da fullføringsretten ble iverksatt ble finansieringen beholdt som et øremerket tilskudd i 2025 og utgjorde 320 mill. kroner. I 2026 er tilskuddet videreført og innlemmet som en varig økning i rammefinansieringen til fylkeskommunene.
I tillegg har flere andre sentrale tiltak i Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen blitt innlemmet i og økt rammetilskuddet til fylkeskommunene. Dette gjelder blant annet 189 mill. kroner til retten til yrkesfaglig rekvalifisering, samt tilskuddet til formidling og kvalifisering til flere læreplasser i fag- og yrkesopplæringen på 466 mill. kroner som også støtter opp om reformen.
Bakgrunnen for den økte finanseringen av fullføringsretten var at det ble lagt til grunn at flere ville benytte seg av en utvidet rett til videregående opplæring. Estimatene ble beregnet med utgangspunkt i hele elevbefolkningen, uansett behov. I tillegg ble det lagt til grunn at fullføringsretten gjelder alle.
Jeg mener fullføringsretten er finansiert i tråd med de antatte kostnadene da Stortinget vedtok ny opplæringslov og i tråd med vanlig praksis ved innføring av nye rettigheter og plikter for kommunesektoren.
Innføringen av fullføringsretten innebærer at flere vil kunne bli lenger i videregående opplæring. Dette gjelder også alle grupper elever med rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette har vært kjent siden 2019 da Kunnskapsdepartementet innledet en dialog med fylkeskommunene om en mulig fullføringsrett. I departementets forslag til ny opplæringslov, i Prop. 57 L (2022-2023) punkt 40.2.4.2, ble det samtidig tydeliggjort at departementet ville følge med på utviklingen og vurdere om det er behov for endringer, dersom det viser seg at de foreslåtte utvidelsene har uheldige konsekvenser.
Høsten 2025 oppfattet jeg, i dialog med KS og fylkeskommunene, at flere fylkeskommuner det siste året nå har vurdert at dersom elever med særskilt store tilretteleggingsbehov blir værende lenger i videregående opplæring, kan det få større økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene enn tidligere vurdert. Samtidig registrerer jeg at de økonomiske anslagene foreløpig er usikre og varierer mellom fylkeskommunene.
Jeg tar bekymringene fra KS og fylkeskommunene på alvor. Det er bakgrunnen for at mitt departement har tatt initiativ til å sette ned en felles arbeidsgruppe for å se på disse problemstillingene. Arbeidsgruppen består av representanter fra Kunnskapsdepartementet, KS og utvalgte fylkeskommuner og har som mål å få et bedre og omforent kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for videre arbeid.
Regjeringen vil i dette arbeidet også følge opp Stortingets vedtak jf. Innst. 270 S (2025-2026).