Vil statsråden redegjøre for hvorfor endringen i regelverket for blodgivning, som skulle likestille homofile menn med andre givere fra 2024, fortsatt ikke er gjennomført, og når regjeringen vil sikre …

Vil statsråden redegjøre for hvorfor endringen i regelverket for blodgivning, som skulle likestille homofile menn med andre givere fra 2024, fortsatt ikke er gjennomført, og når regjeringen vil sikre at dette blir innført, gitt at Helsedirektoratet allerede i 2023 konkluderte med at like regler er faglig forsvarlig, og på bakgrunn av behovet for flere blodgivere i Norge?

Helsedirektoratet varslet i 2023 at homofile menn skulle få gi blod etter samme karanteneregler som andre (seks måneder etter ny partner), basert på faglige vurderinger fra Folkehelseinstituttet.
Endringen skulle tre i kraft fra 2024, men ble utsatt på ubestemt tid uten ny tidsplan.
Per i dag må menn som har sex med menn fortsatt i praksis avstå fra sex i 12 måneder for å kunne gi blod, noe som gjør det svært vanskelig å bidra. Samtidig er det et vedvarende behov for flere blodgivere i Norge, både i normal drift og beredskapssituasjoner.

Vi er helt avhengige av trygg og tilstrekkelig tilgang på blod, både i normalsituasjoner og i kriser, og krig. En solid blodforsyning er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og det er derfor avgjørende at vi kontinuerlig vurderer tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene.
Jeg er enig i at vi skal legge til rette for at menn som har sex med menn (MSM) skal kunne gi blod. Men dette må skje på en måte som er helt trygg i forhold til smittevern.
Blodbankene ser innføring av nukleinsyretesting (NAT) som et sentralt virkemiddel for å kunne inkludere flere potensielle blodgivere, herunder MSM, uten å gå på bekostning av sikkerheten.
NAT-testing legger til rette for at flere grupper kan gi blod. Grupper som i dag er utelukket fra å gi blod eller som har en lang karantenetid, blant annet menn som har sex med menn (MSM), vil med et slikt testregime i større grad kunne vurderes på grunnlag av faktisk smitterisiko. Dette kan bidra til å utvide giverbasen på en trygg og forsvarlig måte.
NAT er en molekylær analysemetode som oppdager virus og bakterier i et tidlig stadium ved å identifisere deres genetiske materiale. Ved NAT kan derfor infeksjoner påvises tidligere enn med serologisk testing, noe som forkorter «vindusperioden» og gjør det mulig å korte ned på karantenetiden etter smitterisiko. Innføring av denne testmetoden krever forholdsvis omfattende endringer i blodbankene, med betydelige økonomiske konsekvenser. Dette er årsaken til at det tar tid å få de nødvendige endringene på plass.
Jeg har bedt de regionale helseforetakene om å legge frem en plan for innføring av nukleinsyretesting (NAT) i blodbankene innen 1. november.