Ministeren kan bli stående. Regjeringen har nå lagt stor vekt på forenklinger i byggteknisk forskrift for å få såkalt fart på boligbyggingen. Samtidig ser vi at boligkrisen i Norge slår svært ulikt …

Ministeren kan bli stående.

Regjeringen har nå lagt stor vekt på forenklinger i byggteknisk forskrift for å få såkalt fart på boligbyggingen. Samtidig ser vi at boligkrisen i Norge slår svært ulikt ut i by og i distrikt. I distriktene er ofte problemet at det koster langt mer å bygge boligen enn den kanskje noen ganger kommer til å bli verdt, slik at folk med helt vanlig arbeid ikke får lån, og kommuner blir sittende med stor økonomisk risiko. I byene ser vi en helt annen krise, hvor stadig flere blir presset inn i et dyrt og utrygt leiemarked, lange opphold i midlertidige boliger og kommuner som gjennom bostøtte godkjenner svært høye leier fordi det ikke er alternativer å velge mellom. På toppen av dette ser vi også en byggebransje i krise, hvor det bygges for lite. Samtidig svarer regjeringen egentlig bare med å lempe på krav til lyd, lys og ventilasjon – med andre ord, slik SV ser det, å senke bokvaliteten. Det er også faktisk Fellesforbundet enig med oss i.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at lavere boligstandard nå er et nødvendig virkemiddel for å løse boligkrisen eller erkjenner statsråden at vi også står overfor en ganske bred markedssvikt som krever langt større og sterkere offentlige virkemidler?