Kan samferdselsministeren leggje fram korrekte konsekvensberekna tall, for kva offentlige kontrakter vil blir fordyret med innen bygg og anlegg, når regjeringa har tenkt å innføre krav om nullutslipp …

Kan samferdselsministeren leggje fram korrekte konsekvensberekna tall, for kva offentlige kontrakter vil blir fordyret med innen bygg og anlegg, når regjeringa har tenkt å innføre krav om nullutslipp i alle offentlige bygg og anleggskontrakter frå 1/1-2027, og korleis dette vil påverke kapasitet og reell effektivitet, samt korleis dette henger på greip med å kunne "bygge landet raskare og billigar"?

Samferdselsministeren forsøkte seg på være "høg og mørk" ang. andre partiers kalkulator bruk, og regneferdigheter i debatt i Stortings salen i dag tirsdag 12. mai.
Regjeringa har lagt fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, der det er lagt til grunn at det skal være nullutslipps anleggsmaskiner i alle offentlige bygg og anleggskontrakter frå og med 1/1-2027.
I fleire veker har regjeringa tatt til orde for at dei vil få fart på byggingen av landet. og gjere det både billigare og raskare enn tidligare.
Korleis dette henger i hop i praksis når dei ynskjer å påfører bygg og anleggsbransjen nye svært fordyrande pålegg, er vanskeleg å fatte.
Konsekvensene av dette er ikkje belyst, og i ein rapport som maskinentreprenørenes forbund MEF la ut sist sommer, viste at anleggsdrift med nullutslipp er omlag 89 % dyrere enn med konvensjonell drift.
For det fyrste vil slike krav bli betydelig dyrare, ein får bygd betydelig mindre for pengane, og effektiviteten vil gå drastisk ned. Prisane vil sjølvsagt også stige kraftig, som igjen vil kunne presse renta opp.

Miljødirektoratet har på vegne av Klima- og miljødepartementet sendt et forslag om krav til nullutslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid på høring. Forslaget innebærer at det innføres standardiserte minimumskrav om at en bestemt prosentandel av energiforbruket på bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfritt eller biogass. Det er foreslått to alternative opptrappingsbaner. I høringen bes det om innspill på hva som bør være nivå for minimumskravet og hvordan dette skal trappes opp.
For å sikre at kravene er mulig å oppfylle, uten for høye kostnader og uten at det går på bekostning av fremdriften i prosjekter, foreslås det en rekke unntak fra kravet. Det foreslås unntak dersom merkostnadene overstiger fem prosent av prosjektkostnadene. Det foreslås også unntak hvis det er vanskelig å bruke utslippsfrie løsninger, eksempelvis ved reparasjon av skade som har oppstått plutselig etter flom eller ras, eller det er anleggsarbeider i områder uten eksisterende energiforsyning og infrastruktur for å kunne legge til rette for nullutslippsløsninger. Forskriftsforslaget åpner for å erstatte krav med tildelingskriterier der oppdragsgiver/byggherre beregner at merkostnaden av å oppfylle minimumskravet er over fem prosent, eller dersom det er tvil om det er nullutslippsteknologi tilgjengelig i markedet.
Merkostnadene ved hvert enkelt prosjekt vil avhenge av type prosjekt, ambisjonsnivå på minimumskravene, bruk av unntaksmuligheter og kostnadsutvikling for utslippsfrie maskiner.
Miljødirektoratet har i høringsbrevet beregnet merkostnadene ved et krav om fem eller ti prosent utslippsfri energibruk for tre eksempelprosjekter:
1) Et stort byggeprosjekt i by, som er beregnet til å ha en merkostnad på 0,1 prosent for et krav om fem prosent utslippsfri energibruk, og i underkant av 1 prosent for et krav om ti prosent.
2) Et lite byggeprosjekt i distrikt (rehabilitering av uteområdet i en barnehage), som vil ha en merkostnad på i underkant av 25 prosent, uavhengig av om kravet er på fem eller ti prosent utslippsfri energibruk. Det skyldes at det brukes så få anleggsmaskiner i prosjektet at andelen utslippsfritt ved bruk av én elektrisk anleggsmaskin vil overstige begge nivåene på kravet. For dette eksempelprosjektet ville plikten til å oppfylle minimumskrav blitt erstattet med tildelingskriterium om høyest mulig andel nullutslipp, fordi merkostnadene overstiger fem prosent av kontraktsverdien.
3) Et lite veiprosjekt (etablering av gågate i bysentrum), som vil få en merkostnad på mellom 1,5 til 4 prosent, avhengig av nettkapasiteten i anleggsområdet. Merkostnaden er lik uavhengig av om kravet til utslippsfri energibruk er på fem eller ti prosent. Begrunnelsen for dette er den samme som for det lille byggeprosjektet.

Frem til nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige på pris vil kravene øke kostnadene for offentlige aktører som skal kjøpe bygge- og anleggstjenester. Men, merkostnadene er med stor sannsynlighet midlertidige. Når det blir flere nullutslippsmaskiner tilgjengelig og flere entreprenører får erfaring med utslippsfri drift vil kostnadene minke og fremdriften i prosjektene opprettholdes.
Jeg har forståelse for at det er mange meninger om forslaget. Derfor har vi sendt det på høring og inviterer alle til å komme med sine innspill. En høring er viktig for å kunne belyse saken fra alle sider. Det sikrer at alle som er berørt får muligheten til å si sin mening om forslaget før det blir vedtatt.