Entreprenørbedrifter med høyt dieselforbruk uttrykker bekymring for kravet om energikartlegging ved forbruk over 250 000 liter årlig, som de mener gir økt byråkrati og kostnader uten tydelig …

Entreprenørbedrifter med høyt dieselforbruk uttrykker bekymring for kravet om energikartlegging ved forbruk over 250 000 liter årlig, som de mener gir økt byråkrati og kostnader uten tydelig klimaeffekt.
Vil statsråden vurdere å justere eller fjerne dette kravet, og hvilke vurderinger er gjort av nytte opp mot belastningen for en bransje med allerede små marginer?

Flere entreprenører melder om betydelig uro knyttet til kravet om energikartlegging for virksomheter med høyt dieselforbruk. Bransjen peker på at tiltaket kan føre til økt byråkrati og behov for eksterne konsulenter, noe som igjen gir økte kostnader i en næring med små marginer. Dette kommer i tillegg til andre økonomiske belastninger som har preget sektoren de senere årene. Samtidig stilles det spørsmål ved den faktiske klimaeffekten av tiltaket, og om ressursbruken står i forhold til gevinsten. Det etterlyses derfor en vurdering av om kravet er hensiktsmessig utformet, eller om det bør tilpasses bedre for å unngå unødvendig belastning på næringslivet.

Regjeringen innførte 1. oktober 2024 krav til energikartlegging ved forskrift om energikartlegging (energikartleggingsforskriften). Forskriften var gjenstand for to offentlige høringer før den ble fastsatt. Forskriften bidrar til å gjennomføre energieffektiviserings-direktivene fra 2012 og 2018 i norsk rett. Formålet med kravet til energikartlegging er å fremme energieffektivitet i foretak som bruker mye energi. En energikartlegging er en systematisk kartlegging av energibruken i et foretak med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak.
Det følger av energikartleggingsforskriften at første kartlegging må være levert innen 1. oktober i år. Foretak som har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem som inneholder en energikartlegging som oppfyller minimumskravene, kan anse kravet som oppfylt. Deretter skal kartleggingen gjennomføres minst hvert fjerde år.
Energikartleggingsforskriften oppstiller kvalifikasjonskrav knyttet til hvem som kan utføre kartleggingene. Formålet med kvalifikasjonskravene er å sikre at kartleggingen utføres av kvalifisert personell og på en uavhengig måte. Foretaket kan benytte egne ansatte som oppfyller kvalifikasjonskravene, forutsatt at energikartleggingen utføres på en uavhengig måte. Alternativet er at foretaket bruker eksterne som oppfyller kvalifikasjonskravene.
Det er naturlig at omfanget av kartleggingen tilpasses virksomhetens art og størrelse. Dette vil normalt gjenspeiles i kostnadene ved eventuell bruk av eksterne konsulenter. Det må videre forventes at kostnadene reduseres etter at den første kartleggingen er gjennomført. Energikartlegging skal gi oversikt over egen energibruk og legge til rette for at det blir gjennomført lønnsomme tiltak for mer effektiv energibruk.
Regjeringen er opptatt av å føre en energipolitikk som både gir reelle resultater og legger til rette for et konkurransedyktig og omstillingsdyktig næringsliv. Vi gjør løpende vurderinger av hvordan regelverket er innrettet, og i dette tilfelle vil jeg også be NVE gjøre en nærmere vurdering av problemstillingen.