Til NRK sier helseministeren at «39 prosent av sykefraværet er gradert i dag, langt fra hovedregelen og som det står i folketrygdeloven at det skal være. Ambisjonen er at nesten all sykefravær skal …

Til NRK sier helseministeren at «39 prosent av sykefraværet er gradert i dag, langt fra hovedregelen og som det står i folketrygdeloven at det skal være. Ambisjonen er at nesten all sykefravær skal være gradert». I loven står det at "Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet", men det står ikke noe om hva som skal være hovedregelen.
Hvor i loven står denne hovedregelen, og hva innebære det for syke mennesker at helseministerens ambisjon er at nesten ingen skal ha full sykmelding?

I loven om § 8-6.Gradert sykmelding står det:

«Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger, jf. § 8-13.»

Det er en vurderingsplikt, men ikke et krav om at gradert sykmelding skal brukes som standard. I dag er 39 % av sykefraværet er gradert. Det vil si at det allerede er en praksis som brukes. Loven sier ikke noe om hvor stor andel av sykefraværet som skal være gradert. Det vil også være avhengig av helsetilstand og pasientens arbeidsplass.

Spørsmålet faller inn under arbeids- og inkluderingsministerens ansvarsområde og er derfor overført til meg. Det står ikke direkte i folketrygdloven at gradert sykmelding er en hovedregel. Det følger imidlertid av en tolkning av flere av lovens bestemmelser som sett i sammenheng sier noe om sykmeldingsgrad.
Formålet med sykepenger står i folketrygdloven § 8-1, som sier at ytelsen skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Av dette følger at det bare er arbeidsuførhet som skal kompenseres – altså slik at dersom man er delvis arbeidsufør, skal sykmeldingen og sykepengene være gradert.
Prinsippet i formålsbestemmelsen framgår mer detaljert i § 8-6. Her presiseres det at det skal ytes graderte sykepenger dersom man delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. Slik tilrettelegging kan gjelde typen og omfanget av oppgaver, arbeidstid, arbeidssted, hvilepauser med mer. Tilretteleggingen må i det konkrete tilfellet tilpasses arbeidets art og den ansattes helsetilstand.
Det følger videre av § 8-8 andre ledd at den sykmeldte har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker etter at sykmeldingen startet. Det er gjort unntak fra aktivitetskravet dersom medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Aktiviteten må tilpasses den enkeltes helsetilstand, og kan ha en karakter og et omfang som ikke innebærer at den sykmeldte er i arbeid. Da vil full sykmelding være riktig. Aktivitetens omfang og karakter kan imidlertid også innebære at den sykmeldte gjør noe som er nyttig for arbeidsgiver, og da er gradert sykmelding riktig.
Alle disse bestemmelsene lest sammen tolkes som at utgangspunktet er at sykmeldingen skal være gradert i den grad det er medisinsk forsvarlig og praktisk mulig. Det vil naturligvis avhenge av helsetilstand og forhold på arbeidsplassen om og i tilfelle hvor mye det er mulig og riktig for den enkelte å jobbe. Vi må huske at det ofte ikke er slik at man enten er helt frisk eller helt syk. Mange med ulike sykdommer vil og kan arbeide, og det må vurderes hvilken behandling som er riktig i den konkrete situasjonen og hvilken gradering av sykmelding som er riktig. Dette er vurderinger som må gjøres i et samvirke mellom sykmelderen, arbeids-giveren og arbeidstakeren for å legge til rette for god oppfølging og rask tilbakeføring til arbeid når arbeidstakere er syke. Betydningen av tidlig og tett dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om slike forhold er også en del av bakgrunnen for de forslagene departementet har hatt på offentlig høring om tydeliggjøring og presisering av arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt og av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.