Hva er statsrådens plan for å sikre fosterforeldres lovmessige vern på linje med ordinære arbeidstakere?

Hva er statsrådens plan for å sikre fosterforeldres lovmessige vern på linje med ordinære arbeidstakere?

Den ferske fosterhjemsundersøkelsen viser blant annet at 72,7 % av respondentene oppgir at fosterforeldrene er frikjøpt med én person, og halvparten (49,8 prosent) oppgir at fosterforeldrene i dag er 100 prosent frikjøpt. Frikjøp er for mange fosterforeldre ikke et kortvarig tiltak, noe som betyr at frikjøpsordningas forhold og premisser får stor betydning for fosterhjemmets økonomiske trygghet over tid. Undersøkelsen viser at innholdet i frikjøpskontraktene i liten grad gir fosterforeldre den tryggheten ordinære arbeidstakere har, med rettigheter som sykepenger fra første dag, full lønnsdekning ved sykdom, rett til yrkesskadedekning, ferie med lønn, et slags oppsigelsesvern i forhold til opphør av frikjøpsordninga eller rett til AFP.

Fosterhjemsordningen er grunnmuren i det norske barnevernet, og regjeringen er opptatt av at fosterforeldre skal ha trygge og forutsigbare rammer. Med fosterhjemsmeldingen og kvalitetsløftet i barnevernet har regjeringen satt i gang en rekke tiltak som skal bidra til bedre økonomiske vilkår, bedre oppfølging og støtte, mer stabilitet og økt beslutningsmyndighet i fosterforeldres hverdag.
Representanten viser til funn fra den nye Fosterhjemsundersøkelsen. Dette er funn regjeringen tar på alvor. Samtidig er det nylig innført flere tiltak på området som undersøkelsen neppe har kunnet fange opp fullt ut.
Fosterforeldre er ikke arbeidstakere, men utfører et særskilt omsorgsoppdrag på vegne av barnevernstjenesten. Høyesterett har slått fast dette i den såkalte beredskapshjemdommen (HR 2020 661 A). Det betyr at det lovmessige vernet ikke kan utformes etter arbeidsrettslige modeller. Regjeringens arbeid handler derfor om å sikre gode og forutsigbare rammer innenfor oppdragstakerrollen, gjennom tydelige rettigheter, økonomisk trygghet og bedre støtte og oppfølging.
Det er viktig for regjeringen at fosterhjemsoppdraget ikke skal være en økonomisk byrde for familien. Derfor har vi lovfestet at fosterforeldre som er frikjøpt fra jobb i perioder, skal kompenseres for manglende opptjening av tjenestepensjon. I statsbudsjettet for 2026 er det bevilget 131 millioner kroner til dette formålet. I tillegg har vi lovfestet at alle fosterforeldre har rett til godtgjøring for oppdraget.
Når frikjøpte fosterforeldre ble spurt i undersøkelsen om hva som er viktigst for dem for å sikre trygghet og forutsigbarhet, og gode arbeidsforhold, er det nettopp kompensasjon for tap av opptjening av tjenestepensjon de aller fleste peker på.
Det er et mål at fosterhjemsoppdraget, etter den første perioden, skal kunne kombineres med ordinært arbeid. Tilrettelegging og oppfølging til fosterfamilien fra kommunen bør støtte opp under denne målsetningen. For de som har barn med store omsorgsbehov, kan frikjøp vare lenger, men dette skal barneverntjenesten vurdere konkret og ev. supplere med andre tiltak som kan støtte opp under fosterhjemmet. Ordningen med frikjøp fra ordinært arbeid for fosterforeldre er for de fleste fosterforeldre midlertidig. At fosterforeldrene er i ordinært arbeid, vil også kunne bidra til normalitet for barnet.
For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for eventuelle ytterligere tiltak har jeg gitt Bufdir i oppdrag å kartlegge hva kommunene faktisk tilbyr av økonomiske rammer, oppfølging og veiledning. I tillegg har departementet lyst ut en ekstern gjennomgang av hvordan Bufetat og kommunene jobber med fosterhjemsrekruttering. Dette skal gi et godt grunnlag for å videreutvikle og forbedre fosterhjemsomsorgen ytterligere.