Kan det bes om en oversikt over hvor mange kilometer transmisjonsnett/sentralnett som har blitt bygget, samt hvor store nettinvesteringene har vært, i perioden 2013-2025, samt hittil i 2026 - og kan det bes om at oversikten viser tallene hvert år for seg?

Kan det bes om en oversikt over hvor mange kilometer transmisjonsnett/sentralnett som har blitt bygget, samt hvor store nettinvesteringene har vært, i perioden 2013-2025, samt hittil i 2026 - og kan det bes om at oversikten viser tallene hvert år for seg?

Målet bør være lavere og jevnere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. For å få til det, trenger vi et sterkt og godt utbygd kraftnett.

I NOU 2022:6 Nett i tide – om utviklingen av strømnettet ble ledetiden, som vil si tiden fra behovet for et nettanlegg identifiseres til nettanlegget er satt i drift, for store kraftledninger anslått til 7-14 år. Tiden fra endelig konsesjon er gitt, detaljplan er godkjent og byggingen starter, kan variere fra måneder til år mellom ulike store nettprosjekter. Selve byggingen tar normalt minst et par år, og vil variere med anleggets størrelse, tekniske og naturgitte forhold og/eller interessene som berøres. Planlegging, godkjenning og bygging av store nettanlegg tar uansett tid.

Energimyndighetene er konsesjonsmyndighet, men det er nettselskapene som har ansvar for å møte samfunnets behov for nettjenester, herunder som følge av vekst i alminnelig forsyning, reinvesteringsbehov og tilknytning av nytt forbruk. Det er nettselskapene som planlegger, konsesjonssøker og investeringsbeslutter nettinvesteringer med utgangspunkt i det samlede behovet. Investeringene i nett finansieres gjennom anleggsbidrag og nettleie, og er ikke politisk finansiert over statsbudsjettet.

Det er først ved publisering av halvårsrapporter og årsrapporter at Statnett offentliggjør investeringskostnader, men jeg har bedt Statnett om å sammenstille tall for 2013–2025. I trettenårsperioden investerte Statnett i nettanlegg i Norge for totalt 73,4 milliarder kroner.


Tabell 1: Statnetts investeringskostnader knyttet til nettinvesteringer i 2013–2025. Kilde: Statnett
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Nettanlegg
[millioner kr] 5 921 6 083 5 304 5 680 6 232 6 670 4 513 4 826 4 437 4 080 4 893 5 893 8 876


Mellomlandsforbindelser er ikke inkludert i tallene, og heller ikke investeringer som ikke er nettinvesteringer, slik som investeringer i IKT-systemer.

I trettenårsperioden ferdigstilte Statnett 1 588 km kraftledning, og totalt 776 bryterfelt. Antall bryterfelt gir en indikasjon på investeringer knyttet til stasjoner.


Tabell 2: Antall km kraftledning som Statnett har ferdigstilt i 2013–2025, samt antall bryterfelt. Kilde: Statnett
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
km ferdigstilt
kraftledning 139 140 137 157 232 225 156 105 76 79 54 38 50
Antall ferdig-
stilte bryterfelt 70 85 63 61 50 67 94 59 37 48 55 37 50


Det er noe etterslep i tabell 2, sammenlignet med tabell 1. Det tar tid å bygge nettanlegg og det kan derfor ta noe tid fra investeringskostnadene påløper til anlegg ferdigstilles.

Fra 2017 har det pågått bygging av forholdsvis kapitalintensive kabelprosjekter som ble vedtatt de foregående årene. Ny kabelforbindelse Smestad-Sogn ble bygget i perioden 2017–2022, og fornyelse av kabelforbindelsen Sogn-Ulven transformatorstasjoner ble påbegynt 2021 og forventes ferdigstilt cirka 2029.

Statnett planlegger høy aktivitet framover. I sin Systemutviklingsplan 2025 legger Statnett til grunn investeringer i størrelsesordenen 150-200 milliarder kroner i neste tiårsperiode (2025-2034). Statnett har flere større nettanlegg under bygging, blant annet Skaidi-Hammerfest (Finnmark), Blåfalli-Gismarvik (Haugalandet), Surna-Viklandet (Midt-Norge), Liåsen stasjon (Stor-Oslo) og Øygarden stasjon (Bergensområdet). Også i regional- og distribusjonsnettet er det økt aktivitetsnivå. Ifølge SSB var investeringene i regional- og distribusjonsnettet i 2024 de høyeste siden SSB startet målingene av investeringer i overføringsanlegg i 1973.


Arbeiderparti-regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere ledetidene for store nettanlegg, deriblant frigjort ressurser i NVE gjennom innføring av et hurtigspor og styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE. Flere av tiltakene regjeringen har iverksatt for å redusere ledetidene trenger tid til å virke før effektiviseringsgevinstene blir fullt synlige. Regjeringen jobber videre for å sørge for raskere nettutbygging.

Uavhengig av hvilken statsråd som i fremtiden klipper snorene på nye, store nettanlegg, er jeg er trygg på at ettertiden vil vise at denne regjeringens arbeid ga gode resultater.