Vil regjeringen ta initiativ til å innføre en forutsigbar reguleringsmekanisme for satsene for vergers godtgjøring, eksempelvis knyttet opp mot KPI eller folketrygdens grunnbeløp?

Vil regjeringen ta initiativ til å innføre en forutsigbar reguleringsmekanisme for satsene for vergers godtgjøring, eksempelvis knyttet opp mot KPI eller folketrygdens grunnbeløp?

Endringene i forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften) som ble gjennomført 18.12.24 med virkning fra 01.01.25 endrer modellen for fastsettelse av vergers godtgjørelse. Men forksriftsendingen etablerer ikke automatisk årlig regulering av godtgjøringssatsene. Enkelte andre statlige satser reguleres årlig etter KPI/grunnbeløp. Det bes på denne bakgrunn besvart om regjeringen vil ta initiativ til innføringen av en forutsigbar reguleringsmekanisme for satsene for vergegodtgjøring, eksempelvis knyttet opp mot KPI eller folketrygdens grunnbeløp.

Reguleringen av vergers godtgjøring ble grundig vurdert i høringsnotat 16. september 2024 om endringer i vergemålsloven og vergemålsforskriften – ny modell for godtgjøring til verger mv., se punkt 3.1.4.2. Som et resultat av høringen ble det gjort endringer i selve modellen for godtgjøring og i de konkrete satsene som vergeoppdragene kan godtgjøres med. Det vises til satsene i vergemålsforskriften § 16 som ble endret ved forskrift 18. desember 2024 nr. 3314 (i kraft 1. januar 2025).
Departementet har forståelse for forventningene om at godtgjøringen skal være gjenstand for utvikling. Departementet tar derfor sikte på at godtgjøringen justeres årlig fra og med budsjettåret 2027, i tråd med prisjusteringen på posten. Prisjustert sats kan fastsettes årlig i forskriften etter at nytt statsbudsjett er vedtatt.
For orden skyld nevner jeg også at hensynet til forutsigbarhet også retter seg mot personene som har verge. I om lag halvparten av alle vergemål der vergen mottar godtgjøring for oppdraget, er det personen som har verge som betaler for vergen og dekker vergens nødvendige utgifter.