Stortinget vedtok 20. april 2021 å starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen. Siden vedtaket har framdriften fremstått ikke-eksisterende, og Jernbanedirektoratets konseptvalgutredning framstår …

Stortinget vedtok 20. april 2021 å starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen. Siden vedtaket har framdriften fremstått ikke-eksisterende, og Jernbanedirektoratets konseptvalgutredning framstår mer som en gravleggelse enn en realisering av Stortingets ønske.
Vil statsråden ta initiativ til å utrede Nord-Norgebanen som flere separate delprosjekter, slik at etappevis utbygging – eksempelvis Narvik–Tromsø som første strekning – kan igangsettes?

Tog er det viktigste og mest klimavennlige transportmiddelet vi har. Værnes–Gardermoen er en av Europas mest trafikkerte flystrekninger med over 2 millioner reisende årlig. Vi vet at flytrafikken må ned, men uten jernbane nordover finnes ikke alternativet. Nord-Norge er derfor strukturelt tvunget til å fly, mens resten av landet får stadig bedre togtilbud.
Visjonen må være å skape starten på moderne dobbeltspors høyhastighetsbane basert på vesentlig bruk av bru-moduler, for å minimere skade på landskap, la banen være uberørt av flom, ras og uvær, og la vilt og beitedyr passere under uforstyrra. Reisetida med bane mellom Tromsø og Oslo kan være på under sju timer – og da blir fly rimelig overflødig og upraktisk.
Vedlikeholdsetterslepet på eksisterende jernbane er enormt. Når tog ikke går, eller ikke er punktlig, mister folk tilliten til toget som transportmiddel. Dette er en ond sirkel: manglende investering gir dårlig tilbud, som gir færre passasjerer, som gir mindre politisk vilje til å investere i infrastruktur.
Det står ikke om penger. Follobanen kostet 36 milliarder, som gir 3,3 milliarder per sparte minutt i reisetid mellom Oslo og Ski. Fornebubanen er estimert til over 30 milliarder for åtte kilometer. Nord-Norge fortjener samme raushet. Dette handler om politisk vilje og geografisk rettferdighet.
I en sikkerhetspolitisk situasjon der beredskap løftes frem som avgjørende, er det påfallende at landbasert infrastruktur i nord ikke prioriteres. Det tar over 21 timer å reise med kollektivtransport fra Trondheim til indre Troms. Det er ikke beredskap; det er en beredskapssvikt.
Etappevis utbygging er normen for store infrastrukturprosjekter i Norge. Bergensbanen ble finansiert over syv statsbudsjetter. En første etappe – eksempelvis Narvik–Tromsø – vil gi umiddelbar lokal nytteverdi, koble Nord-Norge til det europeiske jernbanenettet og gi verdifull erfaring for videre utbygging nordover.

Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak fra 2021 ved å sørge for at det ble gjennomført en egen konseptvalgutredning (KVU) for Nord-Norgebanen. Formålet med utredningen har vært å gi et faglig grunnlag for å vurdere om og eventuelt hvordan en slik bane kan realiseres. I tillegg er det gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1), og utredningen har vært på høring.
Spørsmålet om etappevis utbygging er belyst. I KS1 ble det blant annet vurdert et konsept for delstrekningen Narvik–Bardufoss. Regjeringen vil vurdere de faglige anbefalingene i KVU-ene, høringsinnspillene og kvalitetssikringsrapporten. Deretter vil regjeringen ta stilling til konseptvalg og eventuell videre planlegging. Prioriteringene må vurderes i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.