Hvordan ligger Norge an til å nå målet om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået per i dag, og hvordan forventer regjeringen at ytterligere utslippsreduksjoner vil …

Hvordan ligger Norge an til å nå målet om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået per i dag, og hvordan forventer regjeringen at ytterligere utslippsreduksjoner vil fordele seg frem mot 2030 mellom nasjonale tiltak i Norge, kutt gjennom samarbeid med EU, og kjøp av kvoter i og utenfor EU, per år?

Norge har et lovfestet mål om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og målet er meldt inn til FN som Norges bidrag under Parisavtalen. Samtidig er det lagt til grunn at målet kan oppfylles i samarbeid med EU, herunder gjennom deltakelse i EUs kvotesystem og bruk av fleksible mekanismer.
I forbindelse med behandlingen av klimaloven i 2025 ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om at regjeringen ikke kan planlegge for å nå klimamålene ved bruk av internasjonale kvoter. Planleggingen skal tvert imot kun gå på nasjonale kutt og gjennom EU-samarbeid.

Som beskrevet i Klimastatus og -plan for 2026 viser fremskrivinger med vedtatt politikk at norske utslipp totalt anslås å reduseres til om lag 38 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2030, som er en reduksjon på 26 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Inkludert anslåtte effekter av planlagt politikk (inkl. endringer i budsjettforliket) er utslippene anslått til om lag 35 millioner tonn i 2030, en reduksjon på 32 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Disse tallene inkluderer kun nasjonale utslipp som inngår i det norske utslippsregnskapet. Anslagene er usikre.
Som spørsmålsstiller er inne på i sitt spørsmål skal det norske klimamålet for 2030 ikke kun oppfylles gjennom innenlandske utslippsreduksjoner.
Regjeringen ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU og arbeider ut fra at Norges 2030-mål under Parisavtalen skal bli oppfylt i samarbeid med EU. Dette betyr at når Norges oppnåelse av målet for 2030 under Parisavtalen skal vurderes, vil klimaeffekten av norsk deltakelse i EUs klimaregelverk regnes inn. Regjeringens plan tar utgangspunkt i at Norge godskrives effekten av at vi deltar i klimakvotesystemet og at vi dessuten oppfyller våre forpliktelser i EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk. Det er ikke endelig avklart hvorvidt vår deltakelse i de tre regelverkene vil være tilstrekkelig for å oppfylle Norges klimamål under Parisavtalen på 55 prosent utslippskutt i 2030. I så fall kan det bli nødvendig å ta i bruk klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EU/EØS) til å dekke det som måtte mangle for å oppfylle Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen. Behandlingen av klimaloven i 2025 – som etablerte et mål for 2035 og ga føringer på oppfyllelsen av dette målet – endrer ikke på dette.
Anslag i Klimastatus og -plan for 2026 viser at Norge – når vi regner inn effekten av EU-samarbeidet – kan oppnå et kutt på om lag 52 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990-nivå, gitt usikre forutsetninger om effekten av deltakelsen i EUs kvotesystem, og gitt at Norge når forpliktelsen i innsatsfordelingen. Innsatsfordelingen omfatter utslipp fra transport (inkl. innenriks skipsfart, ekskl. luftfart), jordbruk, avfall, bygg og deler av utslippene fra industri og petroleum. Norge kan nå forpliktelsen i innsatsfordelingen gjennom innenlandske kutt eller gjennom bruk av fleksibiliteten i EUs innsatsfordeling (for eksempel kjøp av utslippsenheter fra andre land som deltar i innsatsfordelingen). Norge ligger foreløpig an til et utslippsgap under innsatsfordelingen. Etter budsjettavtalen for 2026-budsjettet ble utslippsgapet for perioden 2021-2030 anslått til å være 13,8 mill. tonn CO₂-ekvivalenter. For å overholde forpliktelsen i innsatsfordelingen er det behov for å jobbe langs flere spor. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forsterke klimapolitikken i Norge, med sikte på å redusere utslippsgapet under innsatsfordelingen i årene fram mot 2030. Siden det vil være svært krevende å tette utslippsgapet kun med utslippskutt i Norge, legger regjeringen opp til å arbeide for å kjøpe utslippsenheter fra EU-land og vil fortsette arbeidet for å fremskaffe utslippsreduksjoner gjennom fleksible mekanismer. Utover overføring av kvoter fra EU ETS er det usikkerhet knyttet til tilgang og pris på utslipps reduksjoner fra andre land i EU-avtalen.
Videre må Norges 2030-mål under Parisavtalen gjøres opp som budsjett som gjelder utslippene i hele perioden 2021–2030. Parisavtalen krever nemlig at land som benytter seg av internasjonalt samarbeid for å oppfylle sine klimamål under Parisavtalen, som Norge gjør, må ta hensyn til hele implementeringsperioden for punktmålene. Hvordan vi ligger an med hensyn til utslippsnivået i målåret 2030 alene er med andre ord ikke avgjørende for måloppnåelsen, det avgjørende er utslippsutviklingen over hele perioden.
Gitt usikkerheten knyttet til måloppnåelse, opplyste regjeringen i KLDs Prop 1S (2025-2026) at KLD, som et risikoreduserende tiltak, arbeider for å kjøpe klimakvoter tilsvarende opptil 15 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i utslippsreduksjoner fram til 2030 utenfor EU/EØS. Behovet kan bli lavere og høyere enn dette.