Fagbrev på jobb er en ordning som har økt i popularitet de siste årene og som sikrer sammenhengende opplæring i reelt verdiskapende arbeid. Kunnskapsdepartementet bevilger gjennom fylkeskommunen …

Fagbrev på jobb er en ordning som har økt i popularitet de siste årene og som sikrer sammenhengende opplæring i reelt verdiskapende arbeid. Kunnskapsdepartementet bevilger gjennom fylkeskommunen midler til tilskudd til bedriftene.
Kan statsråden redegjøre for hvordan utviklingen har vært de siste fem årene for størrelse på potten, på hvilket tidspunkt i løpet av året potten har blitt oppbrukt, hvordan potten beregnes, hvor mange bedrifter og kandidater som benytter seg av ordningen og innen hvilke fagområder disse fordeler seg?

Fagbrev på jobb er en ordning for personer som allerede er i et arbeidsforhold. Ordninga blir stadig mer etterspurt og er en viktig brikke i å sørge for at arbeidsstokken har rett kompetanse i forhold til hva som blir etterspurt av bedriftene.
Som kandidat inngår man standardisert avtale utarbeida av fylkeskommunen med arbeidsgiver, hvorpå arbeidsgiver lager en opplæringsplan for1-3 år. Kandidaten mottar lønn og treffer dermed en gruppe som ofte ellers ikke ville formalisert kompetanse, dersom alternativet ville vært å gå ut arbeidslivet for å studere. Arbeidsgiver kan få tilskudd, men det avhenger av fylkenes økonomiske handlingsrom.
I 2026 videreførte regjeringen tilskuddet på 83,2 millioner kroner til ordningen spredt til fylkeskommunene.

Målgruppen for fagbrev på jobb er personer som er i et arbeidsforhold og som dermed har noe arbeidserfaring i et lærefag, men som mangler formell kompetanse. Gjennom fagbrev på jobb får disse mulighet til å ta fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid. Ordningen er godt tilpasset voksnes livssituasjon, ved at den gjør det mulig å kombinere arbeid og opplæring med mål om å oppnå et fag- eller svennebrev. Lærebedrifter som tar inn kandidater gjennom ordningen mottar lærlingtilskudd og kandidatene møter de samme kravene til fag- og svenneprøven som alle andre. Fagbrev på jobb ble innført høsten 2018. Fylkeskommunene har ikke plikt til å tilby Fagbrev på jobb, men kontrakter inngås etter avtale med fylkeskommunen, bedriften og den enkelte voksne.
Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi står overfor, og det er stort behov for fagarbeidere i dag og årene som kommer. Fagbrev på jobb gir voksne mulighet til å kombinere arbeid med opplæring, og utdanne seg til etterspurte fagarbeidere innen en rekke sektorer som helse- og omsorg, industrien, bygg og anlegg. Fylkeskommunenes tilbakemelding er at det er stor etterspørsel og regjeringen satser derfor på ordningen. De siste fem årene er det bevilget øremerkede midler til fylkeskommunene, for å stimulere til økt bruk av ordningen. I 2022 ble det bevilget 46 millioner kroner til ordningen, før den ble økt til 60 millioner kroner i 2023. De siste tre årene er det bevilget 83,2 millioner kroner årlig til fylkeskommunene. Fylkeskommunen kan i tillegg bruke egne midler på ordningen.
Siden målgruppen er voksne uten formell kompetanse, fordeles tilskuddet til fylkeskommunene basert på statistikk fra SSB over antall personer i alderen 20-49 år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) forvalter tilskuddet og får rapporter fra fylkeskommunene om bruken av midlene. Rapportene viser at forbruket av tilskuddet varierer mellom fylkeskommunene. Noen fylkeskommuner rapporterer at de har brukt opp midlene i løpet av året og har i tillegg valgt å bruke egne midler på å utvikle tilbud innen fagbrev på jobb. Andre fylkeskommuner har hatt et underforbruk og overført ubrukte midler til neste år. Forskjellen i bruken av ordningen mellom fylker kan både skyldes hvor mange kandidater eller bedrifter som kontakter fylkeskommunene om fagbrev på jobb, og i hvor stor grad fylkeskommunene tilbyr ordningen. Samlet sett har fylkeskommunene økt bruken av midlene de siste årene.
Utdanningsdirektoratet publiserer statistikk over løpende lærekontrakter i fagbrev på jobb fra 2020. Det er positivt å se at det har vært en tredobling fra 725 løpende kontrakter i 2020 til 2140 løpende kontrakter i 2025. Tabellen nedenfor viser hvordan de løpende kontraktene fordeler seg på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratet publiserer ikke statistikk over antallet lærebedrifter som har kandidater inne på fagbrev på jobb.
Tabell 1. Antall løpende lærekontrakter med fagbrev på jobb i perioden 2020 til 2025, fordelt på utdanningsprogram
1 Design og håndverk er erstattet med utdanningsprogrammet håndverk, design og produktutvikling og utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign.
Representanten påpeker at ordningen er godt likt og bruken øker. Jeg er veldig glad for å se at stadig flere benytter seg av fagbrev på jobb. Det er også veldig positivt at ordningen tas i bruk i alle landets fylkeskommuner og at det er fagbrev på jobb-kontrakter i alle de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene.