Stortinget har anmodet regjeringen om å utrede hjemler for at kommuner skal kunne forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen. Er regjeringen i gang med dette, hva er hittil blitt gjort og når kan Stortinget vente at noe legges frem offentlig?

Stortinget har anmodet regjeringen om å utrede hjemler for at kommuner skal kunne forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen.
Er regjeringen i gang med dette, hva er hittil blitt gjort og når kan Stortinget vente at noe legges frem offentlig?

I fjor vedtok Stortinget følgende med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett:

“Stortinget ber regjeringen utrede hjemler i løpet av 2026 for at kommuner kan forby kortidsutleie i hele eller deler av kommunen samt at borettslag og sameier bedre kan begrense og håndheve reglene om kortidsutleie.”

I de 10 månedene som er gått siden, er det blitt stadig tydeligere at det haster å få på plass effektive måter å håndtere problemene kortidsutleie kan føre med seg i enkeltkommuner. Veksten har i senere år vært nærmest eksplosiv flere steder, og det er ikke tegn til at den avtar.
Også regjeringen har det siste året omsider engasjert seg i korttidsutleieproblematikken, som er svært gledelig. Regjeringens hovedspor hittil ser ut til å være grenseoppgang mot næringsvirksomhet og at korttidsutleie bør håndteres fra tilfelle til tilfelle med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven.
Regjeringens veileder til kommunene om hvordan håndtere dette etter PBL, som kom 24. mars, hadde dessverre få konkrete svar og løsninger.
Rapporten «Korttidsutleie som styringsutfordring», som regjeringen fikk overlevert fra Husbanken 20. mars i år og som regjeringen selv hadde bestilt, tegner et godt og grundig bilde av problemene.
Hverken veilederen eller rapporten er imidlertid et svar på Stortingets anmodningsvedtak.
Rødts Hanne Stenvaag tok opp dette i den ordinære spørretimen 15. april. På spørsmål om hva status var for oppfølging av stortingsvedtaket, svarte kommunalministeren slik:

“Jeg kan ikke i dag foregripe hva regjeringen vil foreslå. Jeg har heller ikke lyst til å gi en tidsplan før jeg er veldig trygg på den.

Med tanke på at de utfordringene vi ser med korttidsutleie, er veldig ulike i ulike deler av landet, er det å gi virkemidler på lokalt nivå noe vi vurderer. Jeg er åpen for å vurdere flere virkemidler til kommunene for å håndtere korttidsutleie, men det er også mange hensyn som må avveies i vurderingen av hvilke virkemidler kommunene skal ha. De løsningene som trengs, må ta hensyn til både leietakere, utleiere, lokalbefolkningen og kommunen.”
Det er ønskelig med en utdyping av dette, utover hva som er mulig i et svar på et oppfølgingsspørsmål i ordinær spørretime.

Jeg vil takke representanten for spørsmålet, som gir meg anledning til å redegjøre for regjeringens arbeid med korttidsutleie og oppfølgingen av Stortingets vedtak.
Det har vært en betydelig vekst av boliger som brukes til korttidsutleie i stedet for ordinære hjem. I de aller fleste kommunene går dette greit, og fungerer som et positivt supplement til andre overnattingstilbud, og en mulighet for boligeiere til å skaffe seg utleieinntekter, for eksempel når de selv reiser bort i en litt lengre periode.
Så er jeg helt enig med representanten i at det har vært en eksplosiv utvikling i enkelte populære turistkommuner, som skaper betydelige utfordringer for disse. Veksten av korttidsutleie, særlig i Tromsø og Lofoten, svekker tilgangen på boliger for fast bosetting, presser opp både bolig- og leieprisene og fører til større belastninger på lokalsamfunn og bomiljø.
Det er allerede gjort viktig grunnarbeid i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Vi har blant annet styrket kunnskapsgrunnlaget vårt gjennom Husbankens rapport Korttidsutleie som styringsutfordring, som ble levert før påske. Jeg er enig med representanten i at denne gir en godt og grundig bilde av hvordan korttidsutleie påvirker boligmarked og lokalsamfunn. I tillegg har mitt departement gitt ut en veileder om korttidsutleie, som var et svar på ønske fra kommuner om mer veiledning om når bruken av en bolig går over til å være næringsvirksomhet.
Rapporten og veilederen er ikke i seg selv en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.
Jeg mener likevel at de er både viktige og nødvendige bidrag i det pågående arbeidet med å vurdere mulige regelverksendringer.
Når ordinære boliger i økende grad brukes til korttidsutleie i stedet for som hjem, undergraver det målet om trygge og stabile bomiljøer, og gjør det vanskeligere for folk å finne et sted å bo. Undersøkelsene som Husbanken har gjort viser at utfordringsbildet er veldig ulikt i ulike deler av landet. Dette er viktig kunnskap, fordi det tilsier at fokuset bør være på lokale virkemidler. Jeg mener også at det er viktig del av lokaldemokratiet selv å ha muligheten til å styre en utvikling der vanlige boliger i praksis tas ut av markedet og i stedet blir en del av et uregulert, profesjonalisert overnattingsmarked.
Som jeg tidligere har gitt uttrykk for så er regjeringen åpen for å gi kommunene sterkere verktøy enn det de har i dag. Samtidig må nye virkemidler være godt utredet. Vi må avveie hensynet til lokalt selvstyre, behovet for boliger til fast bosetting, hensynet til naboer og bomiljø, eierrådighet og konsekvenser for reiseliv og annen næringsvirksomhet.
Jeg forstår utålmodigheten til stortingsrepresentanten. Jeg ber likevel om forståelse for at jeg på nåværende tidspunkt ikke kan foregripe hvilke konkrete forslag regjeringen vil fremme. Jeg kan imidlertid trygge stortingsrepresentanten om at regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt, og at vi er i gang med å følge opp Stortingets vedtak.