Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Kunnskapsberedskap og geopolitiske spenninger er høyt på dagsordenen. Truslene utenfra er tydeligere, og både beredskap, forsvar og …

Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Kunnskapsberedskap og geopolitiske spenninger er høyt på dagsordenen. Truslene utenfra er tydeligere, og både beredskap, forsvar og kompetanse må styrkes. Innen akademia foregår det nå en diskusjon om å knytte den sivile forskningen og Forsvaret tettere sammen.

Khrono har hatt en rekke artikler i kjølvannet av utspillet fra direktør Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt, som mener at det bør opprettes en ordning med forskningsreservister. Inspirasjonen til denne reservistordningen kommer fra USA, der forskere som jobber sivilt ved forskjellige universiteter i det daglige, får muligheten til å stikke innom forsvarslaboratorier noen ganger i året for å bli oppdatert på både problemstillinger og utfordringer for Forsvaret. Også rektoren ved NTNU har trukket frem at tettere involvering mellom Forsvaret og det sivile forskningsmiljøet er positivt, og at NTNU i mange år hatt et utstrakt samarbeid med både Forsvaret og Kongsberg gruppen.

I en stadig mer krevende geopolitisk situasjon mener Fremskrittspartiet at det er nødvendig at alle krefter i dette kongeriket trekker i samme retning, og ordningen med forskningsreservister vil kunne være et godt skritt i riktig retning. Det er nødvendig at den sivile delen av forskningsmiljøene våre kobles tettere på Forsvaret, for Norge er – som statsråden kanskje er klar over – et lite land i en stor verden. Spørsmålet mitt er: Har statsråden planer om konkrete insentiver eller initiativer for å styrke samspillet mellom det sivile forskningsmiljøet og Forsvaret?