En student ved Universitetet i Stavanger har hatt kapasitet til å ta bachelor i både jus- og økonomi samtidig. Problemet som har dukket opp er at eksamen i begge fagene finner sted på samme dag. …

En student ved Universitetet i Stavanger har hatt kapasitet til å ta bachelor i både jus- og økonomi samtidig. Problemet som har dukket opp er at eksamen i begge fagene finner sted på samme dag. Studenten har søkt om fravær fra den ene eksamenen, slik at han kan konte. Dette har UiS avslått. I følge UiS er kolliderende eksamener ikke gyldig fraværsgrunn. Studenten må dermed vente et helt år for å få tatt eksamen.
Mener statsråden at UiS tolkning av reglene er rimelig?

Saken har vært omtalt av NRK den 25. mars. Der uttaler NSOs leder at

«det er positivt at studentar prøver å tileigne seg ekstra kompetanse om dei har kapasitet til det. – Det er viktig at utdanningsinstitusjonane legg til rette for at studentane kan fullføre på normert tid. Det bør ikkje vere unødvendige byråkratiske hindringar for at ein skal kunne gjere det.»

Det står videre i saken at:

«For å få tilgang til kontinuasjonseksamen må studenten oppfylle vilkåra som følgjer av forskrift om studiar og eksamen ved UiS. I § 6-7 står det at det er berre dei som ikkje har bestått, trekt seg under eksamen, eller som har gyldig fråvær ved ordinær eksamen som har tilgang til kontinuasjonseksamen. Kva som blir rekna som gyldig fråvær følgjer av § 6-6, og UiS sine reglar og vilkår for godkjenning av gyldig fråvær. For at forholdet skal reknast som gyldig fråvær må det dreie seg om «eigen sjukdom» eller «annan tvingande fråværsgrunn». Dersom søknadsgrunnen ikkje fell under nokon av desse alternativa, vil søknaden bli avslått.
Kva som blir rekna som «annan tvingande fråværsgrunn» er nærare angitt i Regler og vilkår for godkjenning av gyldig fråvær. Eksempelvis er dette deltaking i gravferd eller pålegg frå offentleg styresmakt om personleg oppmøte samtidig med eksamen. Kolliderande eksamenar skal ikkje reknast som ein gyldig fråværsgrunn når det er snakk om to ulike studieprogram, meiner universitetet.»

Retten til å gå opp til eksamen er en grunnleggende rettighet for de som er faglig kvalifiserte og tatt opp til et studieprogram, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-4. Institusjonene fastsetter nærmere regler i egne forskrifter om blant annet gjennomføringen av eksamen og vilkår for å gå opp til eksamen på nytt, jf. § 11-6 tredje ledd.
Det er utdanningsinstitusjonene som har ansvar for at studenter som er tatt opp til et studieprogram får gjennomført studieløpet på normert tid, og som er nærmest til å organisere en eksamensgjennomføring som sikrer at studentene kan gå opp til eksamen på en faglig betryggende måte. Institusjonene skal sørge for at all eksamensavvikling skjer i tråd med gjeldende regelverk, og må samtidig ta hensyn til en samlet logistikk som kan gjøre det krevende å koordinere mange eksamener på forskjellige studieprogram og innenfor en begrenset eksamensperiode. Dette innebærer blant annet at eksamensavviklingen organiseres slik at man unngår eksamenskollisjon innenfor det enkelte studieprogram.
Som det fremgår av den aktuelle saken fra Universitetet i Stavanger, som representanten Velle viser til, har universitetet fastsatt regler om adgangen til kontinuasjonseksamen, og nærmere regler om vilkår for å få innvilget gyldig fravær. Så vidt jeg forstår, er saken behandlet gjennom den etablerte klageordningen ved universitetet, som er nærmest til å tolke universitetets eget regelverk og vurdere beslutninger i enkeltsaker. Klageordningen skal sikre at klager behandles på en grundig og ryddig måte, og gi studentene trygghet og kvalitetssikring av institusjonens vurderinger.
Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken, men legger til grunn at institusjonene, innenfor sine systemer, legger til rette for at flest mulig studenter skal kunne gjennomføre og lykkes med studiene sine. Regler og ordninger er etablert for å sikre likebehandling og rettferdige løsninger, og for å skape forutsigbarhet for studentene. Målet bør være at disse dekker behovene til flest mulig, innenfor løsninger som lar seg gjennomføre i praksis og sikrer en god og forsvarlig gjennomføring av det samlede utdanningstilbudet.
Jeg mener det er positivt at studenter som har kapasitet og ønske om å studere på flere studieprogram parallelt, kan få mulighet til dette så lenge det er praktisk gjennomførbart. Jeg legger til grunn at institusjonene selv må vurdere hvordan det kan legges til rette for dette, samtidig som hensynet til likebehandling og helheten i eksamens- og studieordningen ivaretas.