Vil statsråden vurdere å redusere eller fjerne merverdiavgiften på videresalg av brukte gull- og sølvvarer?

Vil statsråden vurdere å redusere eller fjerne merverdiavgiften på videresalg av brukte gull- og sølvvarer?

Prisene på gull og sølv har økt kraftig de siste årene, og dette gjør viktige livsbegivenheter som dåp, konfirmasjon og bryllup vesentlig dyrere for mange familier. Særlig har prisveksten på sølv bidratt til at både nytt og brukt bunadssølv har blitt langt mer kostbart.
Undertegnede har tidligere besøkt Arven Sølvvareverksted i Bergen, hvor man fikk innblikk i hvordan økte råvarepriser, avgiftsregler og svekket kjøpekraft påvirker både kunder og tradisjonshåndverkere. Der ble det også understreket hvilken betydning gjenbruk og videresalg av brukte sølv- og gullvarer har for å gjøre bunadssølv og andre tradisjonsprodukter tilgjengelig for flere.
I dag må virksomheter beregne merverdiavgift på fortjenesten ved videresalg av brukte gull- og sølvvarer. Dette bidrar til å gjøre gjenbruk dyrere, selv om varen allerede tidligere har vært avgiftsbelagt.

Utgangspunktet i merverdiavgiftsloven er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester. Av hensyn til nøytralitet skal aktørene som selger varer og tjenester likebehandles.
Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten. Det gjøres mest effektivt når avgiften legges på et bredest mulig grunnlag med en lik sats for alle. Da kan avgiftssatsen holdes lavere enn når noen varer og tjenester favoriseres ved reduserte satser og fritak fra merverdiavgift. Slike tiltak reduserer inntektene til staten, skaper avgrensingsproblemer og øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Ved reduserte satser på gull- og sølvvarer ville det oppstå spørsmål om ikke andre typer varer også bør få en gunstigere avgiftsbehandling. Slikt press på og økt lobbyisme mot merverdiavgiftssystemet bidrar til å uthule merverdiavgiftsgrunnlaget. Det er heller ikke gitt at den reduserte merverdiavgiftssatsen veltes over til forbrukeren, i dette tilfellet i form av lavere priser på brukthandel. Omfanget av særordninger som fritak og reduserte satser bør derfor begrenses.
Særregler for gjenbruksvarer vil skape utfordringer med å skille mellom brukte og nye varer. For eksempel vil det oppstå grensespørsmål ved returvarer, varer med brutt emballasje, reparerte eller oppgraderte varer, og varer som har vært i noens eie, men aldri blitt brukt. Slike avgrensningsproblemer vil kunne føre til økte kostnader både for den næringsdrivende og skattemyndighetene.
Derimot er det innbakt i merverdiavgiftssystemet at brukthandlere bare trenger å beregne merverdiavgift av avansen av bruktsalg. Som stortingsrepresentant Hjemdal nevner, har vi særregler i merverdiavgiftssystemet om at bruktselgere ikke trenger å beregne merverdiavgift på hele salgssummen av for eksempel brukt bunadssølv. På nærmere vilkår kan bruktselgere velge å kun beregne merverdiavgift på avansen. Hensikten med avansemetoden er å ilegge avgift på merverdien som oppstår i bruktsalget. Dette bidrar til at brukthandleren må innbetale mindre merverdiavgift, heller enn at bruktsalg blir dyrere.
Merverdi som skapes i det enkelte ledd i en verdikjede, skal ilegges merverdiavgift. Det gjelder uavhengig av hvordan merverdien skapes. Brukthandel, som annen varehandel, skaper merverdi. Det skjer ikke nødvendigvis noen fysisk endring av produktene som tilbys. Verdiskapingen ligger for eksempel i selgers formål eller anseelse, eller i selve formidlingen av varer mellom vareprodusent og konsument og mellom konsumenter. At denne verdiskapningen avgiftsbelegges, er i tråd med merverdiavgiftens prinsipper og formål.