Hvilke organisasjoner mener statsråden nå skal ta ansvar for å løfte og følge opp integreringsfeltet, og mener statsråden at det er riktig at en av de få uavhengige og kritiske stemmene forsvinner fra ordningen?

Hvilke organisasjoner mener statsråden nå skal ta ansvar for å løfte og følge opp integreringsfeltet, og mener statsråden at det er riktig at en av de få uavhengige og kritiske stemmene forsvinner fra ordningen?

Den nye forskriften om tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner skulle styrke integreringsarbeidet og sikre mangfold. I praksis ser vi nå det motsatte.
Organisasjonen LIM mister all støtte. Dette er en av de mest synlige organisasjonene i Norge på integreringsfeltet, og en av de som har fått minst støtte over tid.
LIM brukes av skoler, politi, barnevern og fagmiljøer over hele landet. Grunnen er at de tar opp de mest krevende temaene. Æreskultur, sosial kontroll, tvangsekteskap, gjengproblemer og verdikonflikter.
Samtidig får vi nå et felt der mange av organisasjonene som mottar støtte i stor grad mener det samme og jobber likt. Bredden blir mindre.
LIM er en av svært få organisasjoner som tydelig skiller seg ut. De utfordrer egne miljøer og løfter saker andre ikke tar.
Når denne stemmen nå fjernes, mister vi ikke bare en organisasjon. Vi mister en viktig del av mangfoldet i integreringsarbeidet.

Frivillighetens arbeid for integrering og inkludering av personer med innvandrerbakgrunn er noe Arbeiderparti-regjeringen verdsetter høyt. De gir et viktig supplement til det offentlige tilbudet – med aktivisering, språktrening og likemannsarbeid, arenaer der innvandrere kan møtes og der de kan møte storsamfunnet, og med styrket kunnskapsgrunnlag og kunnskapsdeling. Frivilligheten utgjør også en del av beredskapen på feltet, der betydelige ressurser kan mobiliseres på relativt kort tid.
Regjeringen har innført en ny forskrift som samler tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner og tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet. For tilskuddet til nasjonale ressurssentre, var organisasjonene tidligere nevnt i budsjettproposisjon som mottakere av tilskudd. Årsaken til at noen ble navngitte mottakere på statsbudsjettet, og andre ikke, kan oppleves som vilkårlig og tilfeldig.
Det ble varslet i budsjettet for 2025 at dette tilskuddet ville bli lagt om til en søkbar ordning i forskrift. Den nye forskriften gir et mer presist regelverk med tydeligere sammenheng mellom mål, kriterium for måloppnåelse, krav til dokumentasjon og rapportering. Forskriftsfestingen av ordningen bidrar også til likebehandling, etterprøvbarhet og mer åpenhet.
Dette mener jeg er viktig for tilliten og legitimiteten til ordningen. Dette skal i tillegg bidra til å målrettet innsats, slik at vi bruker penger på prosjekter og organisasjoner som best bidrar til bedre integrering.