Finansministeren kom med fleire påstandar, bagatellisering av effekten ved kutt av drivstoffavgifter, eit kutt som betyr svært mykje for Norsk næringsliv, landbruket og for vanlige folk i heile …

Finansministeren kom med fleire påstandar, bagatellisering av effekten ved kutt av drivstoffavgifter, eit kutt som betyr svært mykje for Norsk næringsliv, landbruket og for vanlige folk i heile landet. Det å truge med renteauke når ein ikkje får vilja si, Udokumenterbart og som ikkje var utgreid i saksutgreiing til dette møtet i Stortinget, med andre ord KAN dette vere forsøk på villeding av Stortinget.
Kan statsråden dokumentere kven som har vedtaksmynde her i landet ang skattar og avgifter, og har statsråden villeda Stortinget?

I Stortinget den 26/3-2026 vart det debattert i Stortinget sak ang. kutt av driftsoffavgiftene.
I den sammenheng bemerka eg og minte finansminister Jens Stoltenberg om kva som står i den Norske grunnlova:

"§ 75. Det tilkommer Stortinget
a. å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder, som dog ikke gjelder ut over 31. desember i det nærmest påfølgende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting."

og vidare i ny paragraf:

"§ 82. Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer."

Norges grunnlov står over ALT, og dersom det lempfeldig berre kan blåsast av dette og der ein statsråd ikkje ønsker å følge Norsk grunnlov, har vi alle eit betydeleg problem.
Det er slått fast i Grunnlova sin § 75, at det ligg til Stortinget, og KUN Stortinget og fastsette skattar og avgifter.
Dette betyr at det er ikkje ein statsråd, ei regjering, EØS eller EU som styrer over Norsk grunnlov, slik finansministeren gøymer seg bak, der han på eige initiativ utsetter å gjennomføre kutt av CO₂-avgifta på diesel og anleggsdiesel. Ei avgift som Stortinget har bestemt, som kun Stortinget kan endre jamfør Grunnlova.
Det er SVÆRT alvorleg dersom finansministeren setter seg over Grunnlova og Stortinget, og kva styresett har vi då.
Dersom regjeringa har sett landet i ein slik situasjon at det er EU eller EØS som styrer kva Stortinget kan gjere ang skatter og avgifter, er dette enda verre, ivertfall i ei avgift som Norge har høgare enn fleire andre EU land ang CO₂-avgift på drivstoff.
I debatten kom det også fram frå Finansminister påstand om at dersom fleirtalet kutta avgifter på drivstoff, ville dette medføre nokre hundrelappar i lavare pumpepris, og at renta kunne stige kraftig pga. dette.
Spørsmålet her er om finansministeren ved dette braut Grunnlova sin § 82, som klart slår fast at ein statsråd ikkje har anledning til å villede Stortinget.
Sentralbanksjefen har vist til faren for renteauke pga skyhøg prisvekst på drivstoff.
Når prisen på drivstoff blir kutta, blir det lavare prisvekst, og mindre fare for renteauke.

Det er Stortinget som har kompetanse til å fastsette skatter og avgifter, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.
Stortinget har også gitt sitt samtykke til å inngå EØS-avtalen. Stortinget ratifiserte EØS-avtalen i 1992. Saken ble behandlet etter daværende Grunnlovens § 93 (nå § 115), som krevde tre fjerdedels flertall fordi avtalen innebar myndighetsoverføring. Fremskrittspartiet (med unntak av to representanter) var blant partiene som stemte for avtalen.
Avtalens hoveddel er gjennomført i norsk rett ved EØS-loven. Etter EØS-avtalen artikkel 61(1) er statsstøtte forbudt. Avgiftsfritak og reduserte satser kan innebære statsstøtte. I visse tilfeller er det tillatt å gi støtte (såkalt forenlig støtte). Slik støtte må i utgangspunktet godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før den iverksettes. Dette følger av iverksettingsforbudet, som er fastsatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i støtteprosessloven § 5.
25. mars ble det i Stortinget fremmet et representantforslag om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff (Dokument 8:222 S (2025–2026)). Stortinget bestemte samme dag at saken skulle behandles neste dag. Forslaget ble vedtatt (vedtak 599). På bakgrunn av løse forslag til saken ble det også vedtatt reduksjoner i CO₂-avgiften på mineralske produkter (vedtak 591-597). Representantforslaget ble derfor verken behandlet i finanskomiteen eller sendt til meg for uttalelse, slik vanlig praksis er for representantforslag. Departementet fikk dermed ikke anledning til å vurdere saken nærmere. I debatten om vedtakene var jeg imidlertid tydelig på at enkelte av vedtakene knyttet til CO₂-avgiften kunne være ulovlig statsstøtte.
Flere av stortingsvedtakene er i strid med iverksettingsforbudet - som er fastsatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i støtteprosessloven § 5. Forbudet innebærer at støtte i utgangspunktet må godkjennes av ESA før den iverksettes. I så fall er det et spørsmål hvilken regel som har forrang. Siden stortingsvedtakene er utvetydig formulert, har jeg lagt til grunn at det er stortingsvedtakene som skal gjelde, selv om de er i strid med iverksettingsforbudet.
Lettelsene i veibruksavgiften trådte i kraft som vedtatt av Stortinget den 1. april. Det samme gjaldt to av vedtakene om redusert CO₂-avgift for fiskeflåten. Med hjemmel i stortingsvedtakene besluttet jeg 30. mars imidlertid at enkelte av stortingsvedtakene skulle ha virkning fra 1. mai på grunn av avgiftstekniske og statsstøtterettslige utfordringer. Etter dette har departementet vurdert spørsmålene nærmere. Stortinget ble orientert om mine vurderinger i brev 24. april, som svar på skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag.
Det er ikke grunnlag for å hevde at jeg har gitt villedende eller uriktige opplysninger om de avgiftstekniske eller de statsstøtterettslige utfordringene.
Når det gjelder hvordan avgiftsendringer påvirker renten, viser jeg til mitt svar 21. april på skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi, jf. Dokument nr. 15:2371 (2025-2026.