Hvor mye bruker staten samlet sett over statsbudsjettet på lisenser til ulike digitale standardprogramvarer og kontorløsninger, som for eksempel Microsoft 365 og andre tilsvarende tjenester?

Hvor mye bruker staten samlet sett over statsbudsjettet på lisenser til ulike digitale standardprogramvarer og kontorløsninger, som for eksempel Microsoft 365 og andre tilsvarende tjenester?

Digitale programvareløsninger er grunnleggende del av infrastrukturen i moderne arbeidsliv, inkludert for offentlig sektor. Tjenester for e-post, dokumentproduksjon, samhandling, arkivering og skylagring anskaffes i stor grad gjennom lisensbaserte modeller og abonnementer, og kostnadene kan være fordelt på flere virksomheter og budsjettposter.
I dag benyttes i betydelig grad løsninger fra et begrenset antall store internasjonale leverandører, som for eksempel Microsoft og Google. Dette er etablerte og godt utprøvde løsninger, men de representerer også betydelige lisenskostnader og innebærer avhengighet av noen få, hovedsakelig amerikanske leverandører. Samtidig har spørsmål om leverandøravhengighet, sikkerhet og digital suverenitet fått økt oppmerksomhet, blant annet gjennom EUs arbeid på området.
For å kunne vurdere økonomiske og strategiske sider ved statens bruk av digitale plattformer, er det relevant å ha oversikt over de samlede lisenskostnadene.

Statsregnskapet inneholder alle statens inntekter og utgifter. Statlige virksomheter bruker en obligatorisk standard kontoplan i sin regnskapsføring. Konto 642 i standard kontoplan for statlige virksomheter brukes primært for leie av datasystemer, som inkluderer årlige lisenser, programvarelisenser og lignende driftskostnader for IT.

Tabellen nedenfor viser utviklingen for artskonto 642 for statlige virksomheter i årene 2021 – 2024.






Tallene er i millioner kroner, og de er ikke justert for inflasjon.