Hva er regjeringens posisjon overfor de nylige truslene fra USAs president om en mulig intervensjon mot Cuba, og hvilke initiativer vil regjeringen ta – bilateralt eller i internasjonale fora – for å …

Hva er regjeringens posisjon overfor de nylige truslene fra USAs president om en mulig intervensjon mot Cuba, og hvilke initiativer vil regjeringen ta – bilateralt eller i internasjonale fora – for å bidra til å redusere spenningen og sikre respekt for folkeretten og menneskerettighetene i den stadig mer alvorlige situasjonen?

Situasjonen på Cuba har den siste tiden eskalert betydelig, med dyp økonomisk krise, mangel på mat, energi og medisiner, og rapporter om alvorlige menneskerettighetsbrudd. Samtidig har USA trappet opp presset mot Cuba gjennom sanksjoner og en politikk som blant annet har bidratt til akutt energimangel på øya.
Flere medier rapporterer nå at USAs president Donald Trump har uttalt at han vil ha «æren» av å «ta» Cuba «i en eller annen form», og at han «kan gjøre hva han vil» med landet. Slike uttalelser blir tolket som en trussel om mulig amerikansk intervensjon mot en allerede svært ustabil nasjon.
Dette bidrar ytterligere til å skape uro i regionen, og situasjonen preges av en kombinasjon av intern politisk uro på Cuba og et ytre press som forverrer de humanitære og politiske forholdene.

Jeg viser til spørsmål 2228 fra representanten Hermstad som omhandler situasjonen på Cuba.
Situasjonen i Latin-Amerika og Karibia er fortsatt spent. Cuba står midt i en langvarig og dyp økonomisk og sosial krise, som de siste månedene har forverret seg ytterligere etter at USA har stanset oljeleveranser blant annet som følge av trusler om straffetoll mot land som eksporterer olje til Cuba.
Norge har over tid uttrykt bekymring for situasjonen i Cuba. I FN stemte vi – sammen med et stort flertall av FNs medlemsland – for den årlige resolusjonen som ber om en avslutning av USAs embargo mot Cuba. I mars spilte vi også inn våre synspunkter til FNs generalsekretær sin rapport om implementering av resolusjonen. Dette følger en langvarig og konsistent norsk linje. Vi har også, både i multilaterale sammenhenger og i bilaterale kontakter, tatt opp vår bekymring for den humanitære og sosiale utviklingen, og for menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er positivt at Cuba nå viser tegn til å løslate et betydelig antall fanger, selv om det er uklart hvor mange av disse som vil være politiske fanger.
Jeg registrerer med bekymring retorikk som kan bidra til økt spenning i regionen, også fra USA Norge forventer at alle stater opptrer i samsvar med folkeretten, herunder respekterer staters suverenitet, territorielle integritet og FN-paktens forbud mot bruk av makt. Eventuelle uenigheter mellom stater må løses med fredelige midler og gjennom diplomati og dialog. Det er viktig å unngå en ytterligere eskalering, og at situasjonen videreutvikler seg til en humanitær krise eller destabiliserer regionen ytterligere.
Norge følger nøye med på utviklingen i Cuba, især hva gjelder matsikkerhet, energiforsyning, menneskerettigheter, og helsevesenets kapasitet. Vi vurderer fortløpende muligheten for å gi ytterligere humanitær støtte, og hvilke typer støtte som evt. kan være mest hensiktsmessige. Norge vil også fremover arbeide for at humanitære hensyn og respekt for folkeretten, herunder humanitærretten og menneskerettighetene, står sentralt i håndteringen av situasjonen i regionen.