Hva er status på statsrådens arbeid for å rekruttere og beholde flere jordmødre på fødeavdelingene i Norge - knyttet til de to konkrete grepene om "mer individuell turnus, heltid og …

Hva er status på statsrådens arbeid for å rekruttere og beholde flere jordmødre på fødeavdelingene i Norge - knyttet til de to konkrete grepene om "mer individuell turnus, heltid og kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i Svangerskap, føde og barsel" og "bedre oppgavedeling i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen og fjerne tidstyver"?

Alle kvinner fortjener en trygg fødselsomsorg, og alle jordmødre fortjener en bærekraftig og faglig forsvarlig arbeidshverdag.
Den siste tiden har VG kommet med flere viktige avsløringer om tilstanden i norsk fødselsomsorg. Det mest alvorlige er kanskje at mange alvorlige fødselsskader og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet. Dette må tas tak i, fordi helsetjenesten spesielt og samfunnet generelt plikter å lære av alvorlige feil for å unngå at de skjer igjen.
Undertegnede er kjent med at statsråden til sommeren ønsker å innføre en ny meldeordning for avvik og feil. Det er bra at Varselutvalgets anbefalinger følges opp. Samtidig er undertegnedes sterke mistanke at mangelfull rapportering av alvorlige fødselsskader og dødsfall på norske fødesteder ikke skyldes dårlige system, men er en følgefeil av den pressede ressurssituasjonen som mange av fødeavdelingene i Norge er i.
Om å skrive avvik sier blant annet Norsk sykepleierforbundet at det er noe «man ofte ikke har tid til.» VGs gjennomgang viser at de fleste avvikene ved norske fødeavdelinger er knyttet til mangel på ressurser, høy arbeidsbelastning, kommunikasjonsutfordringer, travle vakter, forsinket behandling og for mange oppgaver på en gang.
Sommeren 2025 lanserte statsråden ti grep som skulle bedre fødselsomsorgen i Norge. Det er nyttig med en oppdatering på status på arbeidet med disse to av disse grepene, nemlig «mer individuell turnus, heltid og kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i Svangerskap, føde og barsel» og «bedre oppgavedeling i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen og fjerne tidstyver», hvis formål var å rekruttere og beholde flere jordmødre, spesielt de erfarne.

Vårt hovedmål er at kvinner i større grad skal oppleve et sammenhengende tilbud i svangerskaps-, fødsel- og barselstiden. Et tilbud som er faglig solid og oppleves trygt og omsorgsfullt.
Resultatene fra brukerundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, sammen med kunnskap fra nasjonale kvalitetsindikatorer, viser at det er trygt å føde og at de aller fleste er fornøyde med tjenestene. At vi statistisk sett har et trygt fødetilbud hjelper selvfølgelig ikke for de som rammes av alvorlig hendelse og dødsfall. Når det går galt, er det en tragedie for alle involverte. Da må helsetjenesten gjøre alt den kan for å unngå at andre skal oppleve det samme. Da er det viktig å melde hendelsen og undersøke den grundig for å lære og forbedre fødselsomsorgen.
Jeg legger til grunn at sykehusene melder det som er meldepliktig til Helsetilsynet. Varslingsplikten til Helsetilsynet gjelder dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient når hendelsen skjer i helsetjenesten og er uventet ut fra påregnelig risiko. Den 1. juli erstattes varselordningen med ny meldeordning til Statsforvalterne, men kriteriene for hva som skal meldes er de samme som i dag.
Sykehusene har i mange år jobbet for større åpenhet om uønskede hendelser og å melde for å lære og forbedre. I de lokale avvikssystemene meldes derfor også hendelser som kunne ført til skade, og hendelser som i ettertid viser seg å ikke kunne vært unngått. Det følger dessuten av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten at helsetjenesten skal ha oversiktlig om områder med risiko for svikt og oversikt over uønskede hendelser, samt gjennomgå og iverksette tiltak slik at lignende forhold kan forebygges.
Jeg forventer at sykehusene heller melder en hendelse for mye enn en for lite. Jeg mener at det er systemsvikt dersom hendelser som er meldepliktige ikke meldes til Helsetilsynet, og at øvrige uønskede hendelser som har eller kunne ført til skade på pasient ikke meldes internt i avvikssystemet. Det er også systemsvikt dersom det ikke gjøres noe med årsakene til hendelsene som meldes. Jeg tar det på alvor at mange av hendelsene som meldes i sykehusenes avvikssystemer, er knyttet til ressursmangel, høy arbeidsbelastning, kommunikasjonsutfordringer, travle vakter, forsinket behandling og for mange samtidige oppgaver. Regjeringen er opptatt av å styrke bemanningen og stabiliteten i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og arbeider aktivt for å rekruttere og beholde flere jordmødre ved fødeavdelingene. Dette handler ikke bare om å utdanne flere, men også om å organisere tjenestene slik at flere jordmødre ønsker å bli værende.
Når det gjelder mer individuell turnus, hele stillinger og kompetanseutvikling, er dette et arbeid som allerede er i gang i tjenesten. I alle de fire helseregionene arbeides det blant annet med å redusere sykefravær, øke andelen faste og hele stillinger, beholde eksisterende personell og prøve ut alternative arbeidstidsordninger der det er hensiktsmessig. Dette er viktige grep dersom vi skal lykkes med å redusere turnover og gjøre føde- og barselavdelingene til attraktive arbeidsplasser for jordmødre. Arbeidet inngår også i Helsepersonellplan 2040, der arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper, inkludert jordmødre, står sentralt.
Regjeringen har i tillegg bedt de regionale helseforetakene om å utarbeide regionale planer for å rekruttere og beholde fagpersoner som er sentrale i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, herunder jordmødre. Planene skal omfatte tiltak knyttet til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, oppgavedeling og effektiv organisering, samt rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Det skal rapporteres på dette oppdraget i årlig melding for 2026.
Når det gjelder bedre oppgavedeling og å fjerne unødvendige belastninger i arbeidshverdagen, er dette også et prioritert område. Regjeringen mener at jordmødres kompetanse må brukes der den trengs mest. En mer hensiktsmessig oppgavedeling kan bidra til nettopp det. Barnepleiere og helsefagarbeidere kan ivareta flere oppgaver, blant annet ammeveiledning og andre oppgaver i barselomsorgen, og dermed frigjøre tid for jordmødre. De regionale helseforetakene har stor oppmerksomhet på arbeids- og oppgavedeling, og skal intensivere dette arbeidet ytterligere i 2026.
Det er også utarbeidet felles premisser for hensiktsmessig oppgavedeling, som partene har sluttet seg til. Disse slår fast at oppgavedeling skal bidra til god ressursutnyttelse og mer effektive arbeidsprosesser, samtidig som forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet ivaretas. Det innebærer blant annet krav om risikovurderinger før endringer gjennomføres, kartlegging av konsekvenser, kvalitetssikring og tydelige prosedyrer og støttesystemer. Målet er ikke å flytte oppgaver vilkårlig, men å organisere tjenestene bedre slik at jordmødre får bruke mer av tiden sin på oppgaver som krever jordmorfaglig kompetanse.
Status er derfor at arbeidet med begge de konkrete grepene representanten viser til, er godt i gang. Det følges opp både i helseforetakene og gjennom det videre arbeidet med Helsepersonellplan 2040. Regjeringen mener dette er avgjørende dersom vi skal lykkes med å beholde flere jordmødre i føde- og barselomsorgen over tid.