Hva er anslått effekt på klimagassutslipp for 2026 på en økt gjennomsnittlig pris på hhv. diesel og bensin med hhv. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12 kr fra 2025 til 2026?

Hva er anslått effekt på klimagassutslipp for 2026 på en økt gjennomsnittlig pris på hhv. diesel og bensin med hhv. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 eller 12 kr fra 2025 til 2026?

Drivstoffprisene har økt mye. Jeg vil vite hva regjeringen, som gjør anslag på utviklingen i klimagassutslipp i Grønn bok, mener effekten på klimagassutslipp gjennom året vil være av hver krone snittprisen på drivstoff kan øke med fra 2025 til 2026.

Finansdepartementet benytter normalt den generelle likevektsmodellen SNOW til å beregne utslippseffekter. Modellen er en langsiktig modell og er dermed best egnet til å gi anslag på effekter av varige endringer i for eksempel avgiftsnivå eller globale oljepriser. For å besvare spørsmålet er det derfor lagt til grunn at økningen i de gjennomsnittlige drivstoffprisene fra 2025 til 2026 er varige. Tabell 1 viser anslag på utslippseffekter i 2030 og 2035 for to ulike prisøkninger i spørsmålet. Utslippseffektene er beregnet sammenlignet med utslippsfremskrivingene slik de er presentert i Nasjonalbudsjettet 2026. Virkningene avtar fra 2030 til 2035 fordi andelen fossile kjøretøy avtar i referansebanen og erstattes med nye, mindre utslippsintensive kjøretøy.

Tabell 1. Endring i utslipp i mill. tonn i 2030 og 2035 sammenlignet med fremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026 ved ulike varige endringer i pumpeprisen fra 20 kroner/liter, beregnet på likevektsmodellen SNOW
2030 2035
6 kroner -0,5 -0,4
12 kroner -0,9 -0,7

For å rendyrke utslippsvirkningene økte priser på bensin og diesel har på utslipp, ser analysen bort fra ev. andre virkninger en økning i oljeprisen vil kunne ha på norsk økonomi. Det er en forenkling. Endringer i olje- og gasspriser påvirker norsk økonomi og husholdninger gjennom mange kanaler, som kan ha ulike utslippseffekter. For eksempel kan endrede petroleumspriser påvirke valutakurser, priser og lønninger, petroleumsinntekter, offentlige inntekter og utgifter, næringsstruktur mv.

Resultater fra SNOW-modellen må tolkes som hva som vil skje etter at alle tilpasninger til økt drivstoffpris er gjennomført av aktørene i økonomien, inkludert for eksempel at personer bytter fra fossil til elektrisk kjøretøy, noe som vil ta tid. Siden modellen er kalibrert på historiske data for norsk økonomi, er den også best egnet til å gi anslag på endringer innenfor erfaringsgrunnlaget i modellen. Store endringer, og svært høye (eller lave) drivstoffpriser, gjør utslippseffektene mer usikre. Høye priser kan også gjøre det lønnsomt å ta i bruk dyre og lite utbredte teknologier som ikke er modellert i SNOW, samt føre til økt satsing på utvikling av ny teknologi som øker sannsynligheten for teknologiske gjennombrudd. Siden slike effekter ikke fanges opp i modellen, kan SNOW underestimere utslippsvirkningene av svært høye drivstoffpriser. Alt i alt er derfor usikkerheten i beregningene betydelig.

Departementet har ikke verktøy for å kunne anslå isolerte og kortsiktige utslippseffekter av de svingende globale oljeprisene eller de midlertidige avgiftslettelsene. Departementet legger imidlertid til grunn at utslippseffektene samlet sett er beskjedne på kort sikt, sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026.