Solberg-regjeringen gikk i 2019 til angrep på UH-sektorens autonomi da de foreslo å overføre sektorens bygg til Statsbygg. For dem som ikke husker det, var det et trekløver bestående av forsknings- …

Solberg-regjeringen gikk i 2019 til angrep på UH-sektorens autonomi da de foreslo å overføre sektorens bygg til Statsbygg. For dem som ikke husker det, var det et trekløver bestående av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fra Venstre, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland fra Høyre og finansminister Siv Jensen fra FrP som gikk i bresjen for dette på den tiden.

En samlet sektor slo tilbake mot høyresidens markedsgjøring av eiendomsforvaltningen i statlig sivil sektor, og Arbeiderpartiet falt den gangen ned på riktig side, ved å lytte til fagforeninger og til ledelsen ved de utsatte universitetene. Det var denne dialogen og åpenheten som sikret at saken ble tilstrekkelig belyst, og som gjorde at det gikk an å stoppe den nevnte markedsgjøringen av offentlig sektor, som ville svekket de fem gamle, selvforvaltende universitetenes autonomi.

Det var derfor med stor undring jeg leste i budsjettproposisjonen for 2026 at Kunnskapsdepartementet utreder en ny kapitalbelastningsmodell for de fem universitetene som forvalter eiendom på vegne av staten. Å forvalte egen eiendom sikrer at universitetene oppfyller samfunnsoppdraget, gjennom fortsatt å bruke eiendom strategisk for å bygge opp under sektorens autonomi. I dagens politiske landskap er dette viktigere enn noensinne.

Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Har regjeringen egne analyser som viser at en slik modell ikke vil svekke universitetenes økonomi og autonomi, og kan disse i så fall legges fram for Stortinget?