Med bakgrunn i statsråden sin påstand om tilstrekkelig tilgang på strøm, kan ministeren leggje fram kva tilgjengelig kapasitet der finnes i strømnettet i Geiranger og i Hellesylt som den viktigaste …

Med bakgrunn i statsråden sin påstand om tilstrekkelig tilgang på strøm, kan ministeren leggje fram kva tilgjengelig kapasitet der finnes i strømnettet i Geiranger og i Hellesylt som den viktigaste delen av verdsarvområdet som er omfatta av kravet til nullutslipp skipstrafikk, og dei andre strømbehova i området?

I eit svar frå ministeren på eit tidligare spørsmål frå underteikna ang. kraftsituasjonen i verdsarvområdet Geirangerfjorden med omland, etter eit vedtak i Stortinget som påla regjeringa å ta fatt i denne kraftsituasjonen, svarar ministeren at der er tilstrekkelig med straum til å kunne elektrifisere dette området slik det er stilt krav om ang nullutslipp for transporten på verdsarvfjorden i dette området frå 1/1 2026 for mindre skip og seinere for alt av skipstrafikk.
Fakta ang dette blir relativt annerledes då det rett og slett ikkje finnes tilstrekkeleg med kraft til verken landstraum for cruiseskipa i Geiranger eller Hellesylt, eller grunnlag for nok strøm til lading og anna nødvendig strøm til resten av samfunnet i dette området, gitt full elektrifisering av området.

Representanten viser til mitt svar av 11. februar 2026 på spørsmål nr. 1515 til skriftlig besvarelse om gjennomføring av vedtak – Dokument 8: 30 S (2021-2022) – Næringsutvikling og kraftbehov i Geiranger. Vedtaket representanten viste til er vedtak 385, 15. februar 2022:

«Stortinget ber regjeringa vurdere kva kraftbehov som fylgjer av målet om næringsutvikling i verdsarvområda Geiranger og Nærøyfjorden og ferjesambanda der, utan klimagassutslepp, og kome attende til Stortinget med ei sak om korleis regjeringa kan medverke til at kraftbehovet vert dekt.»

I mitt svar av 11. februar 2026 uttaler jeg meg ikke om tilgjengeligheten av nettkapasitet i verdsarvområdet. Jeg redegjør for at regjeringen har innført krav om nullutslipp fra passasjerskip i verdensarvfjordene. Det framkommer i svaret at det ikke er oppstilt krav om bruk av strøm for å oppfylle kravene. Unntaket er kravet om at passasjerskipene skal bruke landstrøm der det er tilgjengelig. Jeg redegjør også for unntaket for fylkeskommunale rutebåter, samt muligheten for dispensasjon for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000. Dispensasjonen er blant annet er knyttet til manglende tilgang til landstrøm.
Som opplyst i mitt forrige svar, er det nettselselskapene som håndterer forespørsler om ny og økt kapasitet i nettet. Tilgjengelig kapasitet for tilknytning av mer forbruk vil avhenge av nettforholdene i området, både lokalt og regionalt, egenskapene ved det nye forbruket, samt omfanget og egenskapene til forbruk og produksjon som allerede er tilknyttet nettet. Nettselskapene må gjøre en konkret vurdering i den enkelte sak om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig. Dersom tilknytning ikke er driftsmessig forsvarlig plikter nettselskapet uten ugrunnet opphold å utrede, omsøke og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne gi tilknytning.
Energidepartementet har også oppstilt krav om at nettselskapene skal holde av kapasitet i regional- og transmisjonsnettet til kunder med et begrenset effektuttak. I regionalnettet gjelder dette kunder med et samlet uttak under 1 MW, og i transmisjonsnettet kunder med et samlet uttak under 5 MW og et årlig energiforbruk under 20 GWh.
Geiranger og Hellesylt tilhører budområdet NO3. Statnett har satt et tak for hvor mye nytt og økt forbruk som kan tilknyttes i NO3, gitt dagens begrensninger i nettkapasiteten inn til budområdet. Statnett har reservert mye nettkapasitet til næringsutvikling i NO3 og har også holdt av kapasitet til vanlig forbruk, men det står også mange prosjekter i kapasitetskø. For å kunne reservere nettkapasitet utover det taket som er satt, må Statnett øke nettkapasiteten inn til området. Samtidig kan også økt kraftproduksjon legge til rette for økt forbruk. Dersom forbruk som har fått reservere kapasitet faller bort eller ikke opprettholder tilstrekkelig framdrift, vil frigitt kapasitet omfordeles til modne prosjekter i kapasitetskøen.