Mener statsråden at de planlagte kuttene i psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus, inkludert betydelige nedtrekk i døgnbehandling for barn, unge og pasienter med spiseforstyrrelser, er …

Mener statsråden at de planlagte kuttene i psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus, inkludert betydelige nedtrekk i døgnbehandling for barn, unge og pasienter med spiseforstyrrelser, er forenlige med Stortingets tydelige føringer om stans i nedbygging og en kraftig styrking av kapasitet og tilbud i psykisk helsevern?

Oslo universitetssykehus (OUS) gjennomfører nå en rekke omstillinger som innebærer omfattende reduksjoner i bemanning og endringer i behandlingstilbudet. For tilbudet til barn og unge foreslås det betydelige kutt i årsverk på tvers av flere enheter. Endringene forventes å gi økt belastning på gjenværende ansatte og større press på poliklinikkene.
Også i behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser foreslås det en markant reduksjon i bemanning. Dette vil medføre stor usikkerhet innen kapasitet, arbeidsmiljø, kompetanse, forskning og pasientsikkerhet.
Stortinget har på sin side uttrykt klare føringer om at nedbyggingen av psykisk helsevern skal stanse, og at det skal gjennomføres en kraftig styrking av behandlingskapasiteten, inkludert flere døgnplasser, økt ressursbruk og bedre tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser. Det er derfor nødvendig å få avklart om de omfattende nedtrekkene ved OUS er i tråd med Stortingets intensjoner, og hvilke virkemidler regjeringen vil ta i bruk for å sikre at helseforetakene faktisk følger opp nasjonale politiske mål om styrking og ikke svekking av psykisk helsevern.

For å besvare spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF, som opplyser:

«Helse Sør-Øst RHF har innhentet følgende opplysninger fra Oslo universitetssykehus HF. Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) og områdeseksjonen for barne- og ungdomspsykiatri (BUPA) ved Oslo universitetssykehus HF gjennomfører omstillinger for å sikre sterke og bærekraftige behandlingstilbud fremover. Endringene innebærer ikke reduksjon i antall døgnplasser, verken for barn/unge eller voksne.
Forut for endringene er det gjort detaljerte analyser av aktivitet, bemanningsnivå og kapasitetsutnyttelse. Omstillingene innebærer krevende endringer, men vil sikre opprettholdt kvalitet, kapasitet og pasientsikkerhet og en mer hensiktsmessig bruk av spesialisert personell. For RASP innføres en ny organisasjonsmodell fra våren 2026 med to døgnenheter, én for barn/unge og én for voksne. Kapasiteten i døgnbehandling opprettholdes, samtidig som tilbudet moderniseres gjennom en kombinasjon av døgnplasser, hjemmesykehustjenester og brukerstyrte plasser.
Innen områdeseksjonen BUPA (som dekker Oslos befolkning innen dette fagområdet) innebærer omstillingen et moderat nedtrekk i årsverk fordelt på alle enheter, unntatt enhet for spiseforstyrrelser, gjennom justering av arbeidsform. Nevropsykiatrisk enhet styrkes med psykoedukative foreldrekurs og sosial-ferdighetstreningsgrupper for barn med autismespekterforstyrrelser. For Enhet B samles det terapeutiske tilbudet på dagtid. Pasientene vil motta tilbud som kombinerer strukturert poliklinisk dagopphold med digital oppfølging og hjemmebesøk. Samtidig arbeides det med en styrking av de polikliniske tilbudene ved BUP Syd og BUP Nord.
Det er gjennomført risikovurderinger som identifiserer behov for tiltak innen områdene arbeidsmiljø, kompetanse og pasientsikkerhet, og det er iverksatt eller planlagt konkrete tiltak. Dette omfatter tett oppfølging, styrket lederstøtte og monitorering av hvordan endringene påvirker pasientbehandlingen. Oslo universitetssykehus HF følger opp Stortingets mål om å styrke psykisk helsevern. Døgnplassene opprettholdes, og styrking av tilbudet med nye og fleksible behandlingsformer vil ivareta tilgjengelighet og kontinuitet i behandlingstilbudene. Fagmiljøene ved RASP og BUPA videreføres og risiko i endringsprosessen håndteres aktivt».

Regjeringen følger opp Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) blant annet gjennom økte bevilgninger i de årlige budsjettene og ved oppdrag til de regionale helseforetakene. Gjennom Oppdragsdokumentet har jeg stilt krav om en årlig økning i døgnkapasitet i psykisk helsevern for voksne i tråd med framskrivningsmodellen og egne regionale planer. Etter mange år med nedgang i antall døgnplasser, ser vi nå at utviklingen er snudd. Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sikre gode og tilstrekkelige tjenester i sin region, og å følge opp regionale planer for økt døgnkapasitet fram mot 2030. Innenfor denne målsettingen må helseforetakene ha mulighet til å gjennomføre endringer slik de ser er tjenlig for best mulig ressursutnyttelse og pasienttilbud lokalt.