Finansministeren uttaler i et intervju med danske Politiken at det er «en myte» at formuesskatten fører til utflytting av kapitalsterke eiere. Mener finansministeren med dette at det ikke er noen sammenheng mellom formueskatten og utflytting av norske eiere, og kan han begrunne den påstanden?

Finansministeren uttaler i et intervju med danske Politiken at det er «en myte» at formuesskatten fører til utflytting av kapitalsterke eiere.
Mener finansministeren med dette at det ikke er noen sammenheng mellom formueskatten og utflytting av norske eiere, og kan han begrunne den påstanden?

I intervjuet med Politiken 12. mars sa jeg at det er en myte at alle de mest formuende har flyttet ut, og at den økte utflyttingen noen år tilbake kan skyldes flere forskjellige forhold. Jeg pekte også på at det tidligere fantes et hull i skattesystemet som gjorde det mulig å flytte ut uten å betale skatt på aksjegevinster, og at utflyttingen ikke nødvendigvis handler om formuesskatt.
Nivået på kapitalbeskatningen for personer bosatt i Norge kan være en medvirkende årsak til at formuende personer flytter ut. Kapitalbeskatningen er imidlertid viktig for å redusere ulikhet. Det vil ikke være mulig å hindre all skattemotivert utflytting uten å redusere skatten så mye at den er konkurransedyktig med lavskatteland. Det er selvfølgelig ikke ønskelig. Utflytting har dessuten mindre konsekvenser for de samlede investeringene dersom kapitalmarkedene fungerer godt. Det gjør de i Norge. Selv om personer flytter ut, vil oftest virksomhetene de eier, bli i Norge.
De tidligere reglene for utflyttingsskatt innebar at utflyttingsskatten på urealiserte aksjegevinster bortfalt fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte (femårsregelen). Slik kunne personer som flyttet ut, unngå å betale norsk skatt på aksjegevinster opptjent mens de var bosatt i Norge. I en SSB-rapport fra 2025 estimerer forfatterne Grindaker og Vestad latente eierinntekter og skatteforpliktelser i årene 2011–2022. Resultatene tyder på at opptjente urealiserte aksjegevinster er og har vært store i denne perioden. (fotnote 1) Uten en effektiv utflyttingsskatt ville det derfor ha vært mye å spare på å flytte til et land med lav aksjonærbeskatning.
I rapporten beregnes den samlede beholdningen av latente eierinntekter (tilbakeholdte overskudd) og skatteforpliktelser blant personlige eiere av norske aksjeselskaper. I 2022 (siste beregningsår), anslås de latente eierinntektene til om lag 1 750 mrd. kroner (målt i 2021-kroner) når aksjene verdsettes til ligningsverdi, og til om lag 4 200 mrd. kroner når aksjene estimeres til markedsverdi. Dette utgjorde latente skatteforpliktelser på mellom 700 og 1 600 mrd. kroner, gitt skattesatsen for utbytte i 2022. Den latente eierinntekten er målt ved å ta verdien av aksjene, på de to nevnte måtene, og trekke fra inngangsverdiene og ubenyttede skjermingsfradrag. Anslagene er usikre ettersom aksjeverdiene må estimeres enten ved bruk av skattemessige ligningsverdier eller prediksjon.
For at gevinster som er opptjent mens skattyter har vært bosatt i Norge, også blir skattlagt her, var det nødvendig å endre reglene for utflyttingsskatt. I budsjettforliket om 2023-budsjettet ble femårsregelen opphevet med virkning fra og med 29. november 2022. I samme budsjettforlik ble det også enighet om følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.» Anmodningsvedtaket ble fulgt opp med videre innstramminger i utflyttingsskattereglene i 2024. Blant annet ble det innført en frist på 12 år for betaling av fastsatt utflyttingsskatt på urealiserte aksjegevinster. I perioden etter disse regelendringene er antallet skattemessige utflyttinger av aksjonærer med høye urealiserte gevinster redusert. Det kan tyde på at utflyttinger kan ha vært motivert av muligheten for redusert gevinstbeskatning på aksjer. Det finnes også andre årsaker til utflytting, som f.eks. arbeid, studier og familiære forhold.

--------------------------------

Fotnote 1.
Grindaker, M. og Vestad, O. L. (2025): Latente eierinntekter og skatteforpliktelser på unoterte aksjer i perioden 2011–2022. Rapporter 2025/21. Statistisk sentralbyrå.