Kan statsråden klare å leggje fram ordrett kva som står i Bernkonvensjonen, dvs. rett kopi, som legg til grunn at hjorten her i landet er utryddings truga og såleis kjem inn under denne konvensjonen, …

Kan statsråden klare å leggje fram ordrett kva som står i Bernkonvensjonen, dvs. rett kopi, som legg til grunn at hjorten her i landet er utryddings truga og såleis kjem inn under denne konvensjonen, som grunnlag for at statsråden IKKJE forholder seg til Stortinget sin behandling av dette området i Viltlova ang. termisk bruk på hjortejakt, og vedtaket i Stortinget ang. denne saka, og med kva rett eller grunnlag departementet har til å finne på nye ting, i sin høyring ang. termisk, som er i strid med Stortinget si behandling av saka?

Eg har stilt fleire spørsmål ang vedtaket i Stortinget om fortsatt lovleg bruk av termiske kikkertsikter for utøving av jakt på hjort, utan at svara frå Statsråden har gjort meg eller andre noko særlig klokare.
Eg minner om at statsråden skal svare på spørsmål frå Stortinget, og at statsråden har med å følge vedtak som er gjennomført av Stortinget sitt fleirtal.
Jamf. grunnlova skal det også gjevast rett informasjon til Stortinget.
Stortinget har i sak ang ny Viltlov, vedteke at det fortsatt skal vere lov å nytte termisk kikkertsikter til jakt på hjort. I vedtaket er der inga begrensningar slik som muligheit for enkelt kommunar til å forby dette eller at det blir forbud om bruk i enkelte områder under jakta på hjort.
Vedtaket bør være greit å kunne forstå, forstår ikkje statsråden dette vedtaket og intensjonene som ligg i vedtaket, så får statsråden gå attende til Stortinget og avklare dette.
I departementet sitt grunnlag for saka til Stortinget, forsøkte dei seg på fleire begrensninga, som Stortinget altså ikkje har slutta seg til. Merknadane i behandlinga i komiteen slår klart fast at termisk kikkertsikter til bruk på jakt av hjort, skal fortsatt vere lovleg her i landet.
Statsråden har forvilla seg inn istaden i Bern-konvensjonen, som har sitt grunnlag for å verne utryddings truga dyreartar, ikkje dyreartar som blir beskatta etter kvoter her i landet og ei dyreart hjorten som har store skade potensialer landet over pga. skyhøg og ukontrollert bestand mange stadar.
Statsråden unnlater å svare på mine spørsmål, eg har kravd framlagt dokumentasjon frå statsråden på kva som gjer at nokon har forvilla seg inn i Bernkonvensjonen og kva logisk forklaring ikring dette, utan svar.
Eg har bedt om å få kopi av utdraga av konvensjonen, utan å få dette, eg har vore i kontakt med departementet, utan å få dette, og begynner å lure på om dette her bunnar ut i ein eller anna fanatisk dyrevernere som har sine eigne meininger i departementet som styrer statsråden sine svar i denne saka.
Får eg ikkje skikkelege svar, får eg kalle inn statsråden til Stortinget kvar onsdag framover, til eg får dei svara som eg har stilt ang denne saka, som svært mange jegere i hjortekommunane landet rundt mildt sagt er grundig fortørna over.

Dette er det tredje spørsmålet fra representanten om temaet. Jeg har i utfyllende svar på spørsmål nr. 1592 og nr. 1801 forklart bakgrunnen for hvorfor høringsforslaget om bruk av termiske siktemidler er utformet slik det er, og hvordan våre folkerettslige forpliktelser gjennom Bernkonvensjonen gir rammer for hvordan regelverket kan utformes. Konvensjonen er ratifisert med samtykke av Stortinget. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i representantens begrunnelse for sitt spørsmål. Gitt at jeg har forklart representanten om bakgrunnen for høringsforslaget i tidligere svar, avgrenses dette svaret til informasjon om Bernkonvensjonen og lenker til relevante dokumenter.
Som jeg tidligere har nevnt i svar på spørsmål nr. 1801, ble Bernkonvensjonen vedtatt av Europarådet 19. september 1979. Konvensjonen ble ratifisert av Norge 27. mai 1986, jf. St.prp. nr. 12 (1985–86) og Innst. S. nr. 92 (1985–1986) om samtykke til ratifikasjon av en konvensjon av 19. september 1979 vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen), med visse forbehold, og under avgivelse av erklæring. Konvensjonen trådte i kraft for Norge 1. september 1986.
I mitt svar på spørsmål nr. 1592 redegjorde jeg for at Bernkonvensjonen artikkel 8 blant annet forbyr bruk av metoder beskrevet i konvensjonens vedlegg IV. Den norske oversettelsen av artikkel 8 lyder:

«Med hensyn til fangst eller dreping av arter av vill fauna som er angitt i Vedlegg III og i tilfeller der det i samsvar med Artikkel 9 er gjort unntak for arter som er angitt i Vedlegg II, skal de Kontraherende Parter forby bruken av alle ikke-selektive fangstmetoder og bruken av alle metoder som kan forårsake at den lokale bestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især de metoder som er angitt i Vedlegg IV.»

Som jeg også har vist i tidligere skriftlige svar om dette temaet, er blant annet «Kunstige lyskilder», «Innretninger for å belyse byttet» og «Sikter for nattjakt, bestående av innretninger for elektronisk forstørrelse eller overføring» listet opp i vedlegg IV som metoder som er forbudt ved jakt og fangst.
Eventuelle unntak fra forbudet mot bruk av metoder i vedlegg IV, må oppfylle vilkårene som følger av Bernkonvensjonen artikkel 9. Bruk av termiske siktemidler i forslaget som nå er på høring, bygger på unntak etter Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 1 strekpunkt to. Etter denne bestemmelsen, kan det gis unntak fra forbudet «for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom».
Til St.prp. nr. 12 (1985–86) ligger både engelsk versjon og norsk oversettelse av konvensjonen som vedlegg. Også konvensjonens vedlegg er inntatt i dette dokumentet.
- St.prp. nr. 12 (1985–86) kan leses i sin helhet på Stortingets hjemmeside: St.prp. nr. 12 (1985–86)
- Innst. S. nr. 92 (1985–1986) kan leses i sin helhet på Stortingets hjemmeside: Innst. S. nr. 92 (1985–1986)
- Bernkonvensjonen med vedlegg kan også leses på Europarådets hjemmeside: Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats (ETS No. 104)

Jeg vil for ordens skyld også vise til at Bernkonvensjonen omfatter de fleste viltarter som lever i Norge, herunder hjortevilt. De konkrete viltartene som omfattes følger av vedlegg II og III til konvensjonen. I den norske oversettelsen av konvensjonen fremgår det av vedlegg III under kategorien «Klovdyr» at «hjortefamilien» er omfattet.