Ser ministeren at situasjonen i bygg og anleggsbransjen nå er meget alvorlig og at myndighetene må ta mer aktive grep for å bidra til å redde norske arbeidsplasser, hvilke konkrete grep vil i så fall …

Ser ministeren at situasjonen i bygg og anleggsbransjen nå er meget alvorlig og at myndighetene må ta mer aktive grep for å bidra til å redde norske arbeidsplasser, hvilke konkrete grep vil i så fall ministeren gjennomføre, og kan et alternativ være å kopiere suksessen fra krigen i tidligere Jugoslavia og kjøpe vedovner inkludert rørpipe og donere til Ukraina gjerne i samarbeid med Moelven Byggmodul, slik at ukrainske befolkningen kan få oppvarma midlertidig boliger til vinteren 2026/2027?

Det er krise i bygg- og anleggsbransjen. Dette er ikke en krise som har kommet plutselig, men en varslet krise som har pågått over flere år. Helt siden dagens regjering kom til makta, så har bla høye strømpriser ført til økte kostnader og økt inflasjon.
Høye kostnader og høy rente har resultert i bråstopp i bygge markedet. Bedrift etter bedrift har enten gått konkurs eller blitt tvunget til å permittere hele eller store deler av arbeidsstokken. Det er ikke unaturlig at noen bedrifter går konkurs og at noen må permittere. Men når en hel næring sliter og kjente og tradisjonsrike bedrifter, store giganter som Moelven Byggmodul har måtte permittere halve staben, Norges største hytteprodusent, Saltdalshytta, har blitt tvunget til å permittere alle ansatte, Jøtul har måtte permittere alle ansatte, Norges største boligprodusent, BoligPartner gikk konkurs, flere leverandører av byggevarer enten har gått konkurs eller permittert og lagt ned produksjonslinjer, så MÅ myndighetene reagere og handle. Nylig kom også den triste nyheten om at over 100 års industrihistorie på Romerike, dessverre blir historie, siden Asak Miljøstein legger ned på Fetsund. Ansvarlig politikere kan ikke sitte stille og se på at en hel næring er i krise. Vi trenger ikke flere eksempler og triste nyhetsoppslag om bedrifter som må permittere eller går konkurs, vi trenger handling og en regjering som sørger for at aktivitetsnivået øker.
Forenklinger i plan og bygningsloven, enklere byggeforskrifter og skatte og avgiftslettelser vil bidra til økt aktivitet i næringa. Et annet alternativ er at staten, basert på klassisk Keynes økonomi, målrettet og aktivt bruker mer penger på enkelte sektorer for å holde aktiviteten oppe.
Et alternativ er å bruke Ukraina midlene mer målrettet ovenfor norsk byggenæring. Et bedre samarbeid på bygg og anlegg mellom Norge og Ukraina er uten tvil ven win-win situasjon. Modulboliger med oppvarming med vedovner er et slikt alternativ. Vi ser dessverre hvor krevende det er for ukrainere å overleve når både boliger og strømforsyninger blir bombet. Det er mulig for norske myndigheter å bidra positiv på det området. Det ble f.eks. gjort under krigen i Jugoslavia hvor Norske myndigheter kjøpte 15 000 ovner fra Jøtul og donerte til en kald befolkning i krigsherja Jugoslavia.

Bygg- og anleggsnæringen er konjunktursensitiv og har hatt noen år med krevende markedsforhold, særlig byggebransjen. Det har vært økende kostnader når det gjelder innsatsfaktorer og styringsrenten har i en periode vært høyere enn det vi har vært vant til. Samlet har disse faktorene trolig bidratt til en lavere igangsetting av bygging av nye boliger. Konsekvensene av lav aktivitet har vært oppsigelser og permitteringer som jeg forstår er krevende for de som blir berørt.
Med dette som bakteppe er det gledelig å se flere signaler om at næringen kanskje kan se mot lysere tider. Rapporten til NAV fra mars om arbeidsmarkedet er den niende på rad med nedgang i bruttoledigheten i bygg- og anleggsbransjen. Den siste rapporten fra Norges Banks regionale nettverk viser at virksomhetene selv forventer vekst de to første kvartalene i år. Den 26. januar i år meddelte Moelven Byggmodul at de henter tilbake alle permitterte, nå i høst, etter solid ordrevekst. Dette er gode nyheter.
Hva fremtiden bringer av utfordringer og muligheter vet ingen. Næringen må hele tiden tilpasse seg den situasjonen de ser i dag og forventer fremover. Utfordrende tider kan være tider hvor slik tilpasning skjer.
I regjeringens plan for Norge vil regjeringen legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Det er allerede gjort en rekke grep for å bidra til dette og det arbeides med andre tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Kommunal- og distriktsdepartementet jobber med og koordinerer tiltak for raskere planprosesser og raskere byggesaksprosesser. Det arbeides også med å forenkle og modernisere byggereglene og tekniske krav for å få ned byggekostnader og øke produktiviteten i næringen.
I tillegg vil den planlagte styrkingen av Forsvaret gi behov for betydelige investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg, og tilhørende behov for arbeidskraft. Fremover vil også energieffektivisering trolig øke oppdragsmengden for byggenæringen.
I møte med dette vil vi fortsatt trenge en kompetent og omstillingsdyktig byggenæring, noe regjeringens politikk skal støtte oppunder.