Det er store variasjoner i prisen på bensin og diesel, også innenfor svært begrensete geografiske områder. Det tilsier at noen stasjoner utnytter den urolige situasjonen og tar seg grovt betalt. …

Det er store variasjoner i prisen på bensin og diesel, også innenfor svært begrensete geografiske områder. Det tilsier at noen stasjoner utnytter den urolige situasjonen og tar seg grovt betalt.
Hvordan sikrer regjeringen at bensinstasjonene ikke øker prisene på bensin og diesel mer enn situasjonen skulle tilsi?

Konkurransetilsynet har påpekt at konkurransen i bensinstasjonmarkedet er svak. De fire store kjedene hever prisene samtidig hver mandag og torsdag, og mange holder prisene høye i sitt lokalområde i stedet for å konkurrere med nabostasjonene. Dette gir høyere priser for forbrukerne og større fortjeneste for selskapene. Det har også vist seg at bensinstasjonene er raske med å sette prisene på drivstoff opp når markedene er urolige, men trege med å sette dem ned igjen når situasjonen stabiliserer seg.
Det er viktig at regjeringen sikrer at prisene på bensin og diesel reflekterer de faktiske kostnadene og markedsforholdene, og ikke overstiger det som situasjonen skulle tilsi. Dette er særlig relevant i perioder med ustabile råvarepriser eller andre uforutsette hendelser som kan påvirke drivstoffmarkedet. Regjeringen bør derfor sikre at prisene på bensin og diesel ikke stiger mer enn nødvendig, overvåke markedet aktivt og vurdere tiltak som styrker konkurransen. En tydelig og konkret innsats vil bidra til å hindre utnyttelse av forbrukere og skape et mer stabilt drivstoffmarked.

Krigen i Midtøsten har ført til at prisen på olje- og petroleumsprodukter på verdensmarkedet har økt. Dette påvirker prisene på drivstoff også i Norge. Drivstoffprisene er viktige for både forbrukerne og næringslivet. Regjeringen følger derfor situasjonen nøye.
Pumpeprisene på drivstoff baseres på faktorer som kostnadene for råvaren, transport, drift av stasjon og lokale konkurranseforhold. I områder med flere stasjoner eller uavhengige utsalg som følger egne prisstrategier, vil prisutviklingen være forskjellig sammenlignet med markeder med bare én stasjon. Videre følger drivstoffprisene i Norge typisk et mønster med markante prisløft i løpet av uken, som følges av flere påfølgende prisreduksjoner før prisen økes igjen. Dette mønsteret går igjen i drivstoffmarkedet i flere land. De senere årene har ikke prisene økt på faste dager, men typisk en til to ganger i uken. Et øyeblikksbilde kan dermed gi et feil bilde av konkurransesituasjonen dersom for eksempel en stasjon nettopp har økt prisen, men ikke den andre.
Konkurransetilsynet følger særlig med på drivstoffmarkedet. De har blant annet pålagt de største aktørene opplysningsplikt knyttet til fusjoner og oppkjøp, og de overvåker markedet ved å samle inn drivstoffpriser fra hele landet. Denne overvåkningen har tidligere ledet til en etterforskningssak som endte med avhjelpende tiltak. Videre bruker de informasjonen blant annet til å gi forbrukerne råd om når det er best å fylle drivstoff.
I et konsentrert marked som drivstoffmarkedet, er det viktig å vurdere nye tiltak nøye, da noen tiltak fort kan gjøre det lettere for aktørene å samarbeide eller gir dem svakere insentiver til å sette prisene ned. Tiltak som knytter seg til tidspunkt for prisendringer kan gjøre det lettere for konkurrenter å koordinere priser. Priskoordinering fører normalt til høyere priser til forbrukerne. Videre kan tiltak som pristak og andre begrensninger i prissettingen også bidra til høyere priser til forbrukerne. Maksimale priser kan fort bli gjeldende priser i markedet, og være høyere enn prisen i en situasjon med fri prissetting. Og settes pristaket for lavt kan det føre til mangelsituasjoner.
Hvor aktive kundene er til å fylle tanken på den stasjonen som har lavest pris, er også viktig for stasjonenes insentiv til å konkurrere hardt på pris. Den siste tidens oppmerksomhet knyttet til drivstoffpriser både i media og blant forbrukerne vil kunne styrke konkurransen i markedet. Det er derfor viktig at forbrukerne fortsetter å være flinke til å følge med og fylle når det er billigst og der det er billigst. God forbrukerinformasjon er viktig for å kunne ta opplyste valg, og som nevnt over spiller Konkurransetilsynets markedsovervåking en viktig rolle i denne sammenheng.